Post by Zarn on May 25, 2008 15:38:45 GMT -5
[glow=red,2,300]Verdens beste rollespill-setting[/glow]
Igjen er jeg i den morsomme situasjonen at jeg gjør helt andre ting enn det jeg burde gjøre, tatt i betraktning at jeg har en oppgave som skal inn så alt for få timer fra nå. Riktignok har jeg begynt å få en begynnelse på det jeg driver på med akkurat nå, men om jeg får noe ferdig... se det, er en annen sak.
Anyways, før jeg ranter alt for mye om hvor lite morsomt det er å jobbe med akkurat denne oppgaven, og hvor vanskelig jeg synes den er, så har jeg bestemt meg for å skrive om hva jeg synes er verdens beste rollespill-setting. Men igjen, akkurat som spørsmålet om hva som er verdens beste rollespill, så er det en del definisjoner som må til.
En rollespill-setting er per definisjon det området som en kampanje eller et sett med scenarier utspiller seg i. Som sådan er gjerne en rollespill-setting et sett med mer eller mindre disjunkte geografiske og virtuelle steder - og da tenker jeg ikke på det at det som en rollespill-setting per definisjon er virtuell, men at for eksempel The Grid / The Matrix / The Net er et virtuelt sted med en definert geografi inni en virtuell setting med lite når det gjelder fysikalitet til artifaktene.
(puh) Altså, enkelt sagt, at Cyberpunk 2.0.2.0 eller Shadowrun spillinger (bare for å plukke to systemer) også kan omfatte handlinger som tar sted i et 'non-space' av typen cyberspace, og ikke bare i (for eksempel) et tenkt Seattle.
Disjunkte, fordi det ikke nødvendigvis er noen striks sammenheng mellom de forskjellige stedene (i utvidet betydning) som handlingen foregår i.
Men hvilken av disse stedene utgjør til sammen verdens beste?
Selvsagt koker det hele ned til smak og behag. Dersom en er interessert i å spille noe som har mest til felles med Sinbads reiser, vil naturlig nok Shadowrun 2 sin verden (ca. 2058) være et interessant om enn lite intuitivt sted å begynne.
Allikevel er det enkelte ting jeg kommer tilbake til igjen og igjen. Naturlig nok kan ikke 100% homebrew settinger være med i denne lista, men her er noen ting å ta med.
Forgotten Realms:
Interessant nok er Forgotten Realms / Abeir-Toril / Ed Greenwood's Middle Earth en av de settingene som ikke en gang er med i lista mi over verdens beste rollespill-setting. Jeg liker å lese om den, og jeg følger med (og mener jeg kan en del om det som foregår der), men jeg liker egentlig ikke å spille der.
Det er gjerne et problem med settings med for mye nitty-gritty details - det kan være morsomt å være der, men dersom en av spillerne (tilsynelatende) kan mer om settinga enn GM, kan det bli et problem.
SpellJammer:
Nope, not really. Kaptein Sabeltann in Space rocker ikke akkurat huset. Som en av de mer nyskapende settingene til AD&D var det et friskt pust i forhold til Middle Earth kopiene som ellers var tilgjengelig (Forgotten Realms-familien (Maztica, Chult, Kara-Tur, Kozakura, Wa, Great Glacier, etc), Greyhawk-familien, og ymse homebrew og ikke fullt så homebrew varianter av de).
Allikevel hadde jeg fundamentale problemer med settinga sånn som den var skrevet - jeg hadde egentlig ikke så mye lyst på swashbuckling in space, selv om det kunne være morsomt å lese om (The Adventures of Princess wossface).
Planescape:
Jeg mistenker at enkelte (kremt, navn begynner på J, og så videre) mener at denne settinga er det beste som har blitt oppfunnet siden ferdig oppskåret brød. Allikevel rocka det aldri huset mitt.
Boxed set'et med Tony DiTerlizzi tegninger var morsomme, og hele idéen om en by som alle kunne dra til - men som det kunne være vanskelig å dra fra - var nok City of Brass aktig til at jeg likte selve idéen.
Praktisk sett? Vrient å bygge scenarier. Spillerne måtte være for inne i det for at det skulle gå rundt, med mindre de aksepterte Deus Ex Machina airways over en lav sko.
Greyhawk:
Var aldri med i en større kampanje i The Free City. 'nuff said.
Dragon*Star
Ikke fullt så camp som SpellJammer, men like fullt D&D in space. Jeg liker settinga, og den inneholder mye som er interessant - men det smaker litt for mye Blackmoor. Jeg er interessert i å kjøre noe i denne settinga før eller seinere, though, men jeg er litt fed up av D&D 3.5, 3.75 og 4.
Shadowrun 2:
Seattle og verden i 205x er et interessant sted å surre rundt. I utgangspunktet har jeg mye godt å si om SR2. Det er interessante meta-plott å håndtere, det er mye interessante splatbooks og sourcebooks å utnytte... og så er det selvsagt alltid Earthdawn som lurker rundt i bakgrunnen. Elves, magic and cyberware? Sign me up!
Shadowrun 3 & 4:
Does not like. Systemene har endret seg nok til at det jeg likte i SR2 enten har blitt (mer) tungrodd (3rd), eller helt annerledes (4th). Metaplottene har ikke fanget meg på samme måte som metaplottene i SR2, og dermed blir det nok tommelen ned for disse.
Dark Sun - Athas:
Mad Max i D&D? Look no further. En interessant setting, som dessverre har det problemet at alle de skumle ages som har gått tidligere (Blue Age, Green Age etc) legger ei tung føring på metaplottet (som er for lite detaljert til at en GM egentlig har skikkelig kontroll, etter min mening), og hvor en GM faktisk kan gjøre det for vanskelig for karakterene i settingen å faktisk oppnå noe. Har prøvd å spille litt, samt GMe litt, i denne settinga, men følte at jeg mistet det som var unikt med settinga.
Al-Qadim:
Rock on! Sinbad? Yeah. Elsket å lese i settingbøkene her, siden dette basically var AD&D sin versjon av 1001 natt. Fikk aldri spilt i denne settinga - ikke skikkelig, i alle fall.
Ruins of Undermountain / Underdark:
Read it, liked it, for mye detaljer. Omtrent som "Verdens Største Dungeon" settinga som AEG (trur eg) slapp - det er bare for mye detaljer. Halaster er gal og supersmart - men ikke alle GMer kan si det samme om seg selv.
Star Wars Darkstryder:
En expanded universe setting. Likte å lese i bøkene, men det er omtrent som med Ruins of Undermountain - for mye detaljer kveler egentlig sjansen til å spille i settinga. Mye gode idéer å rane dersom en spiller expanded universe, though.
Cyberpunk 2.0.2.0:
Likte denne settinga aldri. I hovedsak fordi jeg er uenig i mye av det som foregår der når det gjelder cyberware, men også fordi det var alt for mye "ooh, evil corporate overlords" og alt for lite "check out these cool elves, y'all". Oh yeah, og fordi jeg syntes det var en uinspirert ripoff av Neuromancer.
Talislanta:
Litt mye "gammel tech, nye tider, precursor, Middle Earth" ting gående der, men i det minste var det et forsøk på noe nyskapende. Litt Mad Max møter Atlantis-myta over det hele, men svært spennende. Tommelen opp for denne!
Shadow World:
Satt i Space Master universet, så har Shadow World alltid vært litt interessant (siden de bevegelige lysene på stjernehimmelen alltid har vært sagt til å være romskip eller satellitter eller tilsvarende) - men det har alltid vært litt for mye Middle Earth rip off til at jeg egentlig kom skikkelig inn i det. Hadde noen vanvittige forsider til bøkene sine, mind you.
Skyrealms of Jorune:
Jeg har aldri helt fått lest denne settinga skikkelig, men den har alltid virket veldig spennende. Av en eller annen grunn funka ikke dataspillet jeg kjøpte når det kom ut, og det var veldig trist. Jeg har lasta ned og hacket og patchet, men ikke f... Anyhoo, dette er også litt Shadow World vs Space Master, eventuelt Talislanta, men allikevel unikt nok til at det alltid har fascinert meg.
Cthulhu Mythos:
Spennende å lese om, et helvete å sette en kampanje i. Mer eller mindre 'nuff said, selv om dette er en hyggelig setting å lage one-offs i.
Champions:
For forvirrende setting - det er for mange elementer til at de egentlig presenterer et koherent bilde. Nå skal det riktignok bli et MMORPG - www.champions-online.com - og det ser jævlig bra ut så langt, om jeg skal si det.
Samme gjelder forøvrig Star Hero etc., men det er tross alt omtrent som at jeg mener at DC eller Marvel heller ikke er gode settinger å spille i, på grunn av at det er for mye detalj på et for lite område.
Men hva liker jeg best?
Star Wars Expanded Universe. Selvsagt.
Jeg foretrekker å spille i enten New Republic, eller Rebellion tida - men generelt sett liker jeg både space opera og Star Wars. Detaljrikdommen blir ikke like overveldende når en kan skape seg et sett med noder (sektor-tankegangen) som hver egentlig bare har én definerende karakteristikk, og deretter dra det derifra.
Hoth? Isplanet. Endor? Måne til Yavin IV (gasskjempe), masse trær. Rock on!
Dessuten tror jeg at det blir Mandalorians i en eventuell Star Wars kampanje jeg drar av :-)
Andre ting som jeg ikke gidder å ta med, annet enn som skryteliste: Dreampark, Castle Falkenstein, d20 Modern, d20 Future, Urban Arcana, Oriental Adventures / Rokugan, World of Darkness, AD&D Vikings, AD&D Masque of the Red Death, AD&D Ravenloft (expanded version, ikke original boxed version), Shatterzone, 2300 AD...
Igjen er jeg i den morsomme situasjonen at jeg gjør helt andre ting enn det jeg burde gjøre, tatt i betraktning at jeg har en oppgave som skal inn så alt for få timer fra nå. Riktignok har jeg begynt å få en begynnelse på det jeg driver på med akkurat nå, men om jeg får noe ferdig... se det, er en annen sak.
Anyways, før jeg ranter alt for mye om hvor lite morsomt det er å jobbe med akkurat denne oppgaven, og hvor vanskelig jeg synes den er, så har jeg bestemt meg for å skrive om hva jeg synes er verdens beste rollespill-setting. Men igjen, akkurat som spørsmålet om hva som er verdens beste rollespill, så er det en del definisjoner som må til.
En rollespill-setting er per definisjon det området som en kampanje eller et sett med scenarier utspiller seg i. Som sådan er gjerne en rollespill-setting et sett med mer eller mindre disjunkte geografiske og virtuelle steder - og da tenker jeg ikke på det at det som en rollespill-setting per definisjon er virtuell, men at for eksempel The Grid / The Matrix / The Net er et virtuelt sted med en definert geografi inni en virtuell setting med lite når det gjelder fysikalitet til artifaktene.
(puh) Altså, enkelt sagt, at Cyberpunk 2.0.2.0 eller Shadowrun spillinger (bare for å plukke to systemer) også kan omfatte handlinger som tar sted i et 'non-space' av typen cyberspace, og ikke bare i (for eksempel) et tenkt Seattle.
Disjunkte, fordi det ikke nødvendigvis er noen striks sammenheng mellom de forskjellige stedene (i utvidet betydning) som handlingen foregår i.
Men hvilken av disse stedene utgjør til sammen verdens beste?
Selvsagt koker det hele ned til smak og behag. Dersom en er interessert i å spille noe som har mest til felles med Sinbads reiser, vil naturlig nok Shadowrun 2 sin verden (ca. 2058) være et interessant om enn lite intuitivt sted å begynne.
Allikevel er det enkelte ting jeg kommer tilbake til igjen og igjen. Naturlig nok kan ikke 100% homebrew settinger være med i denne lista, men her er noen ting å ta med.
Forgotten Realms:
Interessant nok er Forgotten Realms / Abeir-Toril / Ed Greenwood's Middle Earth en av de settingene som ikke en gang er med i lista mi over verdens beste rollespill-setting. Jeg liker å lese om den, og jeg følger med (og mener jeg kan en del om det som foregår der), men jeg liker egentlig ikke å spille der.
Det er gjerne et problem med settings med for mye nitty-gritty details - det kan være morsomt å være der, men dersom en av spillerne (tilsynelatende) kan mer om settinga enn GM, kan det bli et problem.
SpellJammer:
Nope, not really. Kaptein Sabeltann in Space rocker ikke akkurat huset. Som en av de mer nyskapende settingene til AD&D var det et friskt pust i forhold til Middle Earth kopiene som ellers var tilgjengelig (Forgotten Realms-familien (Maztica, Chult, Kara-Tur, Kozakura, Wa, Great Glacier, etc), Greyhawk-familien, og ymse homebrew og ikke fullt så homebrew varianter av de).
Allikevel hadde jeg fundamentale problemer med settinga sånn som den var skrevet - jeg hadde egentlig ikke så mye lyst på swashbuckling in space, selv om det kunne være morsomt å lese om (The Adventures of Princess wossface).
Planescape:
Jeg mistenker at enkelte (kremt, navn begynner på J, og så videre) mener at denne settinga er det beste som har blitt oppfunnet siden ferdig oppskåret brød. Allikevel rocka det aldri huset mitt.
Boxed set'et med Tony DiTerlizzi tegninger var morsomme, og hele idéen om en by som alle kunne dra til - men som det kunne være vanskelig å dra fra - var nok City of Brass aktig til at jeg likte selve idéen.
Praktisk sett? Vrient å bygge scenarier. Spillerne måtte være for inne i det for at det skulle gå rundt, med mindre de aksepterte Deus Ex Machina airways over en lav sko.
Greyhawk:
Var aldri med i en større kampanje i The Free City. 'nuff said.
Dragon*Star
Ikke fullt så camp som SpellJammer, men like fullt D&D in space. Jeg liker settinga, og den inneholder mye som er interessant - men det smaker litt for mye Blackmoor. Jeg er interessert i å kjøre noe i denne settinga før eller seinere, though, men jeg er litt fed up av D&D 3.5, 3.75 og 4.
Shadowrun 2:
Seattle og verden i 205x er et interessant sted å surre rundt. I utgangspunktet har jeg mye godt å si om SR2. Det er interessante meta-plott å håndtere, det er mye interessante splatbooks og sourcebooks å utnytte... og så er det selvsagt alltid Earthdawn som lurker rundt i bakgrunnen. Elves, magic and cyberware? Sign me up!
Shadowrun 3 & 4:
Does not like. Systemene har endret seg nok til at det jeg likte i SR2 enten har blitt (mer) tungrodd (3rd), eller helt annerledes (4th). Metaplottene har ikke fanget meg på samme måte som metaplottene i SR2, og dermed blir det nok tommelen ned for disse.
Dark Sun - Athas:
Mad Max i D&D? Look no further. En interessant setting, som dessverre har det problemet at alle de skumle ages som har gått tidligere (Blue Age, Green Age etc) legger ei tung føring på metaplottet (som er for lite detaljert til at en GM egentlig har skikkelig kontroll, etter min mening), og hvor en GM faktisk kan gjøre det for vanskelig for karakterene i settingen å faktisk oppnå noe. Har prøvd å spille litt, samt GMe litt, i denne settinga, men følte at jeg mistet det som var unikt med settinga.
Al-Qadim:
Rock on! Sinbad? Yeah. Elsket å lese i settingbøkene her, siden dette basically var AD&D sin versjon av 1001 natt. Fikk aldri spilt i denne settinga - ikke skikkelig, i alle fall.
Ruins of Undermountain / Underdark:
Read it, liked it, for mye detaljer. Omtrent som "Verdens Største Dungeon" settinga som AEG (trur eg) slapp - det er bare for mye detaljer. Halaster er gal og supersmart - men ikke alle GMer kan si det samme om seg selv.
Star Wars Darkstryder:
En expanded universe setting. Likte å lese i bøkene, men det er omtrent som med Ruins of Undermountain - for mye detaljer kveler egentlig sjansen til å spille i settinga. Mye gode idéer å rane dersom en spiller expanded universe, though.
Cyberpunk 2.0.2.0:
Likte denne settinga aldri. I hovedsak fordi jeg er uenig i mye av det som foregår der når det gjelder cyberware, men også fordi det var alt for mye "ooh, evil corporate overlords" og alt for lite "check out these cool elves, y'all". Oh yeah, og fordi jeg syntes det var en uinspirert ripoff av Neuromancer.
Talislanta:
Litt mye "gammel tech, nye tider, precursor, Middle Earth" ting gående der, men i det minste var det et forsøk på noe nyskapende. Litt Mad Max møter Atlantis-myta over det hele, men svært spennende. Tommelen opp for denne!
Shadow World:
Satt i Space Master universet, så har Shadow World alltid vært litt interessant (siden de bevegelige lysene på stjernehimmelen alltid har vært sagt til å være romskip eller satellitter eller tilsvarende) - men det har alltid vært litt for mye Middle Earth rip off til at jeg egentlig kom skikkelig inn i det. Hadde noen vanvittige forsider til bøkene sine, mind you.
Skyrealms of Jorune:
Jeg har aldri helt fått lest denne settinga skikkelig, men den har alltid virket veldig spennende. Av en eller annen grunn funka ikke dataspillet jeg kjøpte når det kom ut, og det var veldig trist. Jeg har lasta ned og hacket og patchet, men ikke f... Anyhoo, dette er også litt Shadow World vs Space Master, eventuelt Talislanta, men allikevel unikt nok til at det alltid har fascinert meg.
Cthulhu Mythos:
Spennende å lese om, et helvete å sette en kampanje i. Mer eller mindre 'nuff said, selv om dette er en hyggelig setting å lage one-offs i.
Champions:
For forvirrende setting - det er for mange elementer til at de egentlig presenterer et koherent bilde. Nå skal det riktignok bli et MMORPG - www.champions-online.com - og det ser jævlig bra ut så langt, om jeg skal si det.
Samme gjelder forøvrig Star Hero etc., men det er tross alt omtrent som at jeg mener at DC eller Marvel heller ikke er gode settinger å spille i, på grunn av at det er for mye detalj på et for lite område.
Men hva liker jeg best?
Star Wars Expanded Universe. Selvsagt.
Jeg foretrekker å spille i enten New Republic, eller Rebellion tida - men generelt sett liker jeg både space opera og Star Wars. Detaljrikdommen blir ikke like overveldende når en kan skape seg et sett med noder (sektor-tankegangen) som hver egentlig bare har én definerende karakteristikk, og deretter dra det derifra.
Hoth? Isplanet. Endor? Måne til Yavin IV (gasskjempe), masse trær. Rock on!
Dessuten tror jeg at det blir Mandalorians i en eventuell Star Wars kampanje jeg drar av :-)
Andre ting som jeg ikke gidder å ta med, annet enn som skryteliste: Dreampark, Castle Falkenstein, d20 Modern, d20 Future, Urban Arcana, Oriental Adventures / Rokugan, World of Darkness, AD&D Vikings, AD&D Masque of the Red Death, AD&D Ravenloft (expanded version, ikke original boxed version), Shatterzone, 2300 AD...
