*SPOILERS!* Harry Potter and the Deathly Hallows

[Kzer-Za]

Tja, hva syntes folket? Grei slutt? Noe som burde vært endret på?

Tenkte å komme med noen av tingene jeg sitter igjen med etter boka...

Først og fremst:

Har kommet på en artig liten tvist som kanskje kan overraske i bok syv... Voldemort har vel som kjent 7 Horcruxes om han har gjort alvor av planene sine (Nurgle anyone?!).

Vel, de sier jo at når han drepte James og Lilly skjedde det uforutsatte ting...
Som Dumbledore sier:

"You can speak Parseltongue, Harry, why?"
"Because Lord Voldemort can speak Parseltongue!"
"If I'm not mistaken he transfered some of his powers to you the night he gave you that scar!"
"Transfered?!"
"Not intentionally (...)"

Så.... Hva om Harry er ved en tilfeldighet blitt den ÅTTENDE Horcruxen, og at han til slutt må ofre seg selv for å bli kvitt Lord Voldemort en gang for alle. Hva om "the beast" som diskuteres i bok 6 (i forhold til Ginny Weasley og hennes kjærester når Harry vil være sammen med henne!) egentlig er Voldemort som prøver å klore seg gjennom og ta over Harry?

*Figurativly blows his own horn*

Syntes dog JKR feiga litt ut da Harry ikke daua, men "kommer tilbake"... At han faktisk hadde måttet ofre seg hadde i mine øyne vært mye kulere selv om det hadde skuffa kidsa umåtelig.

Og jeg savna en del ved det mytiske siste kap.: HVA SKJEDDE MED ALLE DE ANDRE??! Hu snakker jo bare om de få hovedpersonene som vi uansett følger i boka, jeg ville vite mer om alle de artige sidekicka og "cameo-rollene" jeg... Får bare håpe at det blir inkludert i det store HP leksikonet hu snakker om å lage...
Nuvel...

Har mye mer på hjertet her også, men skal la det ligge litt så andre kan ta for seg noe av det også...

[Kohr-Ah]

SPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERS
SPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERS
SPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERS
SPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERS
SPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERS

SPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERS
SPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERS
SPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERS
SPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERS
SPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERS








Angående Harry teh Horcrux:

En interessant tanke er den Kzer-za fremmet om at det er en mulighet for at Harry er det åttende Horcrux'en (eller sjuende...det er jo snakk om at Voldy vil ha noe fra Gryffindor - selv om det kanskje er å dra det hele litt langt). Jeg tenkte spå dette, dog var tanken som streifet meg at Voldy kanskje gjorde dette med vilje. Jeg tviler dog, ettersom det i grunn ikke passer helt med resten av historien. Hvorfor ville Voldy gjøre lage en Horcrux av noen han uansett var der for å drepe? Er det noe i den første boken som tyder på at Voldy ønsket å ligge lavt en stund og derfor ville stage sin egen død?

Ikke akkurat noe man må være rakettforsker for å komme på, eh? Så viste det seg at at det ikke var noe Voldy hadde planlagt, men at premisset for hele serien er en tilfeldighet. Vel og merke en tilfeldighet i form av et stort, morskjærlighetsplushy power word: shield fra Lilly Potter's eget offer, men fortsatt en tilfeldighet. Jaja, så må man faktorere inn at Voldy var rimelig stretched thin og ustabil etter å ha laga såpass med Horcruxer. Men fortsatt: En tilfeldighet. Godt mulig det bare er meg, men jeg føler meg ikke helt tilfredstilt med akkurat det.

Er forsåvidt litt skuffa over at Harry overlevde, men alt i alt fungerte vel boka bra nok til tross for det. Jeg syntes epilogen var bra, ettersom den gjør det rimelig klart at det er over og ut - hun har ikke tenkt å ødelegge den opprinnelige serien med evt. nye bøker i verden senere. Litt misfornøyd med at store, vennlige halvkjempe ikke strøk med når det kunne virke slik. Alt i alt var det ingen dødsfall som betydde noe som helst (for oss som lesere) i boken.

Angående bifigurene; det var et nettintervju på JKR der hun fortalte om ymse av de andre, du finner det hvis du leter litt.

Så var det min store teori om Love Conquers All™. Den slo ikke inn så direkte som jeg tenkte var mulig, men det er helt klart en av faktorene som fører hendelsesforløpet dit det fører (Lillys kjærlighet for sønnen sin og Snapes kjærlighet til Lilly er kanskje de viktigste slik sett). Syntes det var veldig fint at man så hvor forskjellig Voldy var fra tilhengerne sine; Malfoyene blir jo helt "ødelagt" av kjærlighet, og man kan sikkert si at det er Narcissas morskjærlighet (hehe, gøy med ord JKR) som er årsaken til at Harry overlever lenge nok til å konfrontereVoldy en siste gang.

Det siste møtet med Voldy var litt meh, men dugende. Trist at mannen kokte bort i en sky av hobby-ondhet. Menmen; det bryter i grunn ikke med måten han har vært fremstil på tidligere.

Jeg syntes forævrig at boka kledde veldig godt å ikke være fanga i den samme skoleår-strukturen som vi kjenner fra de andre bøkene. Boka var jo også rimelig kort, og jeg følte at det ikke var noe særlig dødkjøtt. Ting skjedde, de var interessante. Interessant å bemerke at heltene våre benytter seg av unfrogivable curses uten å tenke mye mer over det. Deathly Hallowene fungerte i og for seg fint nok. Sikkert mer jeg kan komme på etterhvert, men alt i alt likte jeg boka veldig godt. Delvis som et resultat av at det er den siste boka i serien er den kanskje også den beste, om det gir mening.











SPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERS
SPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERS
SPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERS
SPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERS
SPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERS

SPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERS
SPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERS
SPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERS
SPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERS
SPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERSSPOILERS

[Kzer-Za]

Vel, jeg føler ikke at det var snakk om tilfeldigheter sånn sett, men mer om at Voldemort i sin megalomaniske (er det i det hele tatt et brukbart ord? ) tankegang overseer viktigheten av detaljer... Jeg sier detaljer og ikke tilfeldigheter, for som det kommer frem så var det en grunn til at han gikk til grunne...

Som han sier på gravplassen i firer'n "Something I should have forseen..."
Problemet hans sånn sett gjennom hele serien har for meg virket at han mangler fullstendig empati for følelsen (kjærlighet) og den viktigheten Rowling tillegger den. Han søker å herske utelukkende ved makt/frykt, og tenker kun veldig svart/hvitt på drepe/bli drept uten konsekvensene handlingene hans kan ha, kanskje et biprodukt av å ha delt sjela i 7 som nevnt tidligere.

Eksempelvis så tar han jo (teknisk sett Peter, men...) blodet fra Harry for å gjøre det mulig for han å drepe Harry, uten å da samtidig innse at det også binder dem sammen på mange måter. Rowling forklarte jo dette med at Harry måtte dø først en gang før han kunne drepe Voldy på slutten. Personlig mente jeg dette var en svakere slutt enn hva jeg håpet på, nemlig en titanisk kamp med hauger av spells (som hadde grusa den vi fikk i storsalen), men som ender med at Harry innser at han må ofre seg for å bli kvitt Voldy en gang for alle...

Nuvel... Får vel ellers slenge meg på Jørn (biff!) og hans utsagn om at det var en grei avrundelse på heptologien (?).

[Lenore]

Jeg likte boka godt, men jeg er enig i at den siste kampscenen ble litt svak. Jeg fikk litt assosiasjoner til Scooby-Doo med måten Harry forteller Voldemort hva han gjorde galt og hvorfor han nå tapte til syvende og sist (pun intended). Så etter å ha tenkte litt på det, synes jeg hobby-onding, eller hobby-skurk, er et godt ord for hvordan Voldemort var til slutt. Han ble ikke så fryktinngytende som jeg hadde forventet på slutten. Men jeg likte resten av slutten, med hvordan det gikk med Harry osv, men jeg synes det også hadde vært interessant å vite mer om Ted, i og med at han opplevde noe av det samme som Harry, nemlig at foreldrene ble drept av Voldemort, og en stund så det også ut til at han ville miste gudfaren, og det gjorde jo Harry også, selv om han rakk å bli kjent med Sirius først. Jeg hadde egentlig ventet at Sirius ville ta en Gandalv og komme tilbake, men, men. Alt i alt en god avrunding.

Jeg trodde forøvrig det het septologi?

[Lumie]

kzerza said:

Problemet hans sånn sett gjennom hele serien har for meg virket at han mangler fullstendig empati for følelsen (kjærlighet) og den viktigheten Rowling tillegger den. Han søker å herske utelukkende ved makt/frykt, og tenker kun veldig svart/hvitt på drepe/bli drept uten konsekvensene handlingene hans kan ha, kanskje et biprodukt av å ha delt sjela i 7 som nevnt tidligere.

Enig! Liker det at JKR fremhever viktigheten med å nyte livet og faktisk gjøre noe ut av det mens man er her - fremfor Voldy-poo som bare obsesser med at han absolutt ikke må dø... Så han bruker mer energi på å forhindre at noe sånt skulle finne på å skje enn han bruker på sitt faktiske liv... Rare mannen. Nese har han heller ikke!

[Fleet Admiral Hektor Protektor]

"If, and it's a big if, I ever write an eighth book about the [wizarding ] world, I doubt that Harry would be the central character," she says. "I feel like I've already told his story. But these are big ifs. Let's give it 10 years and see how we feel then."

*sniff sniff* ... er det lukten av cop-out jeg kjenner?

[FlightOfGreen]

*sniff sniff*

Jeg tror jaggu at du har rett i det, gitt.

[Kzer-Za]

Leave the dead burried, I say...

Har ikke noe problem med at hu kunne skrevet et "leksikon" eller lignende med informasjon rundt Harry og settinga, men hans historie bør være ferdig nå...

Mer fluff gjør seg dog, og hadde vært artig å se et ordentlig rollespill rundt dette for den saks skyld, og da snakker jeg ikke om "Wee, jeg levla til level 13 griffindor! Wuhu!", men mer som Star Wars D6 eller lignende...

Settingen er artig, og de fleste kjenner seg igjen i en skolesetting, pluss at man jo har resten av samfunnet der man kan ha det moro med.

[Kohr-Ah]

HPatDH deles i to på kino.