|
Post by Kzer-Za on Feb 29, 2008 11:37:41 GMT -5
Da nærmer det seg start for Dark Heresy.
I utgangspunktet er dette en one-of som kanskje blir utvidet etter hvert, men det vil tiden vise ut ifra hvor mye tid vi har alle sammen etter hvert som semesteret nærmer seg slutten.
I første omgang hadde det vært greit om dere brukte en post her på å fylle ut litt mer bakgrunnsinformasjon om characteren deres, slik at alle har litt innsikt i de andre characterne, og at vi fyller ut litt i settinga.
Det er dog litt viktig å nevne at i utgangspunktet blir alt dette player knowledge, og det de andre characterne veit av det må spilles ut/fortelles in game. Dere kan dog kanskje vise hva som er hemmeligheter og hva man villig deler.
Viktige punkt å ha med i posten: Utseende, bakgrunn, evner, interesser, hvorfor inkvisisjonen valgte akkurat dere blant alle [insert class] som var tilgjengelige, litt psykologi/moral/motivasjoner kanskje. Kort sagt: What makes you tic!
Mer info følger etterhvert... Slå dere løs!
Kz
|
|
|
Post by Kzer-Za on Feb 29, 2008 11:38:01 GMT -5
John-Christian VedalNavn: Veyda "Steel" (Kanskje et etternavn også?) Home World: Cadia (Imperial) Career Path: Imperial Psyker Rank: Sanctionite Divination: "Even a woman who has nothing can still offer her life!" Quirk: Missing Digit (Kanskje litt om hvilken finger og hvorfor?), Electoo (Aquilla & Squad Marking) Gender: Famale Build: Well-built Height: 180 cm Weight: 80 kg Skin: Tan Hair: Blond Eyes: Grey (Stormy grey? ) Age: 49 (Is she a milf? ) Notes: Hypno-doctrinated, Grim, tenacious and dedicated! Weaponry: Las pistol, compact las pistol, Psykana Mercy Blade & Staff (Psy-focus with imperial Aquilla) Gear: Backpack with Deck of cards, walks in a tatty grey or black robe with a vest and a crimson sash around the waist. Jens-Arthur "Schartmeister" LeirbakkNavn: Mithras "the Mongrel" Zaddion Home World: Hive (vil liste navn på mulige planeter her snart!) Career Path: Scum Rank: Dreg Divination: "Know the mutant; kill the mutant!" Quirk: Pallid, Aquiline Nose Gender: Male Build: Runt Height: 160 cm Weight: 45 kg Skin: Ruddy Hair: Grey(ish?) Grey: Green Age: 34 Notes: Pride, Territory & Gang mates above all Weaponry: To come! (vi så ikke på dem, så det må vi ta snart!) Gear: To come! (vi så ikke på dem, så det må vi ta snart!) Thor Andrè "Gullet er heme!" Karstensen Navn: Zackarias Home World: (Imperial) Career Path: Guardsman Rank: Conscript Divination: "The only real fear is of dying with your duty left undone!" Quirk: Duelling Scar, Nervous Tic Gender: Male Build: Svelte Height: 185 cm Weight: 70 kg Skin: Ruddy Hair: Black Grey: Green Age: 25 Notes: Self-sufficient, sceptical Weaponry: Shotgun, lasgun, laspistol, knife & hammer Gear: Stealth gear suit, Backpack, Guard Flak Armour Jørn Jørgen Grobian WeinesNavn: Eisen "Skive" Khan Home World: (Imperial) Career Path: Tech-Priest Rank: Technographer Divination: "Be a boon to your friends and a threat to your enemies!" Quirk: Warts, Electoo, Nervous Tic Gender: Male Build: Svelte Height: 185 cm Weight: 70 kg Skin: Ruddy Hair: Black Grey: Green Age: 50 Notes: Loyal, Practical & highly suspiscious Weaponry: To come! Gear: To come! Det var det, resten er opp til dere!
|
|
|
Post by Kzer-Za on Feb 29, 2008 11:38:34 GMT -5
/Bump
|
|
|
Post by Svarte Hanske on Feb 29, 2008 14:04:30 GMT -5
Dette er i første rekke brainstorming, men kan ende opp med å bli realiteten for karakteren min.
Zackarias kommer fra en verden som har OK tech, litt utenfor allfarvei. Det er sjelden noen kommer dit, og det er som regel rom-pirater når det først er besøk. Planeten er mest som en inverted Tellus, bare mer ekstrem, at det er 80% landmasse og ingen skikkelige hav slik vi ser på hav. Det er heller større sjøer og lange elver, mye skog, tundra og ørken. Zackarias er derfor en rev på å finne væske og annen næring i naturen. Han liker seg også på jakt, og synes det er en fin aktivitet, så lenge han ikke er alene og har minst to ladde våpen for hånden. Hjemplaneten hans er full av sinnsvakt farlige dyr! Ser for meg fire meter lange jerv-aktige dyr som i tillegg til å være mer aggressiv enn amerikanere spytter gift og utskiller lokkende duft-stoffer som lurer byttet inn i munnen dens. Selv om det ikke er det, vil Zackarias fortelle om slike monstre når han føler behov for å skryte eller fortelle vissvass. Hans nervous tic er lett å oppdage hvis du ser på han. Enten vil fingrene bevege seg, inntil han blir klar over det og prøver å gi seg med det, men hvis han er sterkt nervøs, vil øynene flakke og blunke frantisk og han vil svette som en lokal regnskur i Bergen. Arret tenkte eg først kunne være midt i ansiktet, men det har Omar Little i The Wire, og Zackarias er langt ifra like kul som Omar. Derfor har Zackarias dueling scar på ryggen, fordi han prøvde å løpe sin vei og fikk en kniv kastet i seg like under høyre skulder. Men det var slikt han bedrev da han var ung og dum og i forfjor. Funny story egentlig, Zack var ny (lenge siden) i hæren og hadde på en øvelse tatt feil lasgun, han så ikke forskjell på det tidspunktet, men han som eide den lasgun'n hadde allerede navngitt den og blødd rituelt på den. For han var det som om Zack hadde tafset på konen, og responsen var deretter voldelig. Zack har enda ikke skjønt helt hva som foregikk den gangen.
Mye av sin tid i hæren har Zackarias tilbrakt på et rom-fartøy, der hans hoved-oppgave har vært å pusse offiser-sko, og være speider for landgangs-patruljer.
En ting som skiller Zack sterkt fra vanlige soldater, er hans "min kropp er mitt tempel, dedikert til Keiseren"-holdning. Han tilfører ikke kroppen virkemidler eller mat han ikke er sikker på at Keiseren også ville likt. Kanskje derfor Inkvisisjonen ville ha ham?
Zack er egentlig litt teit, eller har lett for å bli oppfattet slik. Han er treg i oppfattelsen og kan gjerne trenge flere beskjeder.
Tar mer etterhvert.
|
|
|
Post by Zarn on Feb 29, 2008 17:08:08 GMT -5
Bòlverden.
Om en har Keiserens uendelige kraftige blikk, Hans evige overblikk, vil likheten mellom en maurtue og en bòlverden være slående. Mye aktivitet. Mye konsument av energi og ressurser. Flere groteske dronninger, som tror de styrer aktiviteten rundt seg. Alt kodet ned til genetisk materiale, feromoner, primale impulser.
Og noen ganger, gresshopper.
Det er ikke alle som er maur. Noen er mer fargerike, av en annen art, eller type. Selv dypt nede i en bòlverden, så langt nede at selv drømmen om sola er bleik og gir lite varme, hvor kondens drypper av veggene og glemte kloakkrør drypper seig masse fra overflata, kan det finnes noe annet enn bare maur. Gresshopper. Og noen ganger, sommerfugler. Sommerfugler fra andre verdener.
Keiseren vet i sin uendelige visdom hvorfor Eldar-skipet hadde sluppet en borrekapsel ned på bòlverdenen. Vi andre må bare gjette. I alle fall hadde borrekapselen grad seg ned. Dypt ned. Ned til den nederste delen av bòlverdenen. Som de legendariske isfjellene på kalde Cadia har også en bòlverden en stor del - den største - ute av syne, under overflaten.
Borrekapselen var et kunstverk av Eldar teknologi. Åndesteiner glitret på overflaten i evig tanke, evig kogitasjon. Skrømtbein skein gulhvitt i det evige mørket av underbòlet, som om det hadde tatt med seg litt av ånden til piloten, og viste det som en uvirkelig, lysende røyk til alt rundt seg. Lukten, derimot, var forferdelig.
Borrekapselen, styrt av åndesteinene, Keiserens hånd, eller Kaos' demoner, hadde kommet gjennom taket midt i en intens kamp mellom Grevlinghundene og Vepsene. Det hadde vært en underbòlkamp av beste sort, med mye knivstikking, sleggeslåing og surklende lyder. Fuktige lyder. Fatale lyder. Kjøttlyder.
Ingen roper i en underbòlkamp. Noe som er mye verre enn det som foregår kan fatte interesse og undersøke. En annen gjeng kan oppdage at noe foregår, og bestemme seg for å rane reiret til alle mens forsvarerne er borte og blør. Dør. Selv om en er i ferd med å blø ut, tier en stille. Kameratene dine vil sjekke hvis de vinner - og hvis de taper...
Mat er vanskelig å få tak i et underbòl. Selv rotter lærer å holde seg unna feller, og unger med planker med spiker i. Dypt nok nede er du enten den som spiser, eller den som blir spist.
Borrekapselen hadde kommet gjennom taket som en glemt solstråle. Borret hadde rotert så raskt at selve lufta hadde glødet med volden, energien i det hele. Kapselen hadde deretter landet midt oppi hele kampen. Kjøtt og bein er mye mindre vanskelig å bore enn stein, jord og røtter.
I et blaff av grønn plasma stoppet boret. Som en blomst som nylig ser sola etter en lang natt, åpnet kapselen seg for å slippe ut sin fører. Det eneste som var igjen, var ei rustning, fylt med organisk søle. Dempingsfeltet hadde feilet i det kapselen hadde blitt skutt ut av moderskipet, og piloten hadde sprukket som en overmoden drue truffet av en murstein i det kapselen traff overflaten, langt der oppe.
Zaddion overlevde kampen. Liten av vekst hadde han vært i utkanten av trefningen, skjelvende med hånda rundt avtrekkeren på den dårlig lagde Lørdagskveld-hagla han hadde ... lånt fra noen som ikke trengte den lenger. Med mindre døde kvinner trenger våpen, selvsagt. Som vanlig hadde det vært mørkt, og Zaddion ønsket ikke å slå på lommelykta han hadde satt fast på hagla si med ståltråd. Noe som lyser i mørket er et opplyst mål.
Den grønne, lysende skyen la seg fort, og lyset begynte sakte å gå ut etter hvert som mikrofrakturene i åndesteinene ga slipp på sine ektoplasmiske fanger. Zaddion stjal alt det som han fikk løs, gravde ned det han ikke greide å bære, og stakk avgårde med resten.
Han ville aldri bli større enn det han var da. Det er tjue år siden. Zaddion har aldri angret på at han var der den gangen. Kniven har han fortsatt. Den er som en torn fra et tre på en fremmed planet.
Zaddion sier han fant den på kroppen til en soldat, og trengte den mer enn soldaten. Han sier han ikke vet noe mer om den enn det. Så langt har det vært nok for de som jakter mutanter. Mutanter må finnes, mutanter må drepes. Tingene de har, derimot, kan noen ganger få nye eiere. Slik som Zaddion. Han vet hvor ting er, hvem som har hva, og hva ting koster.
Zaddion overlever.
|
|
|
Post by FlightOfGreen on Mar 1, 2008 14:18:17 GMT -5
Veyda er født og oppvokst på Cadia. Som alle kampdyktige Cadians, er hun godt versert i Imperial-salmer, lasguns og en innbitt tillit til at the Cadian Gate aldri skal falle. I løpet av hennes første leveår ble det klart at hun ikke hadde noen fysiske mangler og at hennes skjebne, som de fleste andre Cadians, var å finne i de mange regimentene som beskytter planeten. Hun har kjempet som Whiteshield og gjort en god jobb med å overleve. Med en kroppslig og mental styrke som er en Cadian verdig, ble hun flyttet inn i 51th Cadian. Store deler av karrieren gikk med på å tjene den sorte og blå fanen til regimentet, og etterhvert ble hun forfremmet til corporal og fikk æren av å beskytte fanebæreren i 117th company av 51th Cadian.
Veyda har kjempet mot forrædere, kjettere, de falne Space Marines og Daemons under et av the Black Crusades. Det ble snart åpenbart at hun hadde en ekstraordinær egenskap til å overleve, mest på grunn av hennes evne til å føle levende vesener rundt seg - på tidspunktet helt uforklarlig. Det ble klart at hun var annerledes det øyeblikket lyn slo ut av øyne, hender og munn like før stillingen til hennes command squad ble overrent av Tzeentch Horrors. Til tross for at kapteinen og alle andre i enheten overlevde, ble Veyda raskt plassert i lenker og en Kasrkin enhet fikk i ordre å flytte henne tre kilometer nord hvor en Ordo Malleus Inquisitor skulle kartlegge hennes ferdigheter.
Etter fire dager med tortur og spørsmål fra inkvisitoren, og en finger mindre, ble det klart at Veyda ikke var korrumpert og at hun kunne brukes til et mer tjenelig formål. Inkvisitoren ville ikke inkludere henne i hennes egen retinue, men hun kunne brukes som Sanctioned Psyker i regimentet som skulle overføres som crusaders som kjempet med å rydde Orks fra en planet i nabosystemet. Etter måneder med krig mot the Orkish menace, ble det klart at Guard-enhetene hadde hatt en ukjent alliert på sin side; Alaitoc Eldar. Ikke overraskende gikk kampanjen bedre av den grunn. En gruppe Warlocks og Pathfinders brukte hele Guard-regimenter til å avlede Orke-styrkene lenge nok til at de kunne drepe Warboss'en, og potensielle, sterke arvtagere. I mellomtiden mistet Cadia flere titalls tusen av sine soldater i frontlinjen mot overnevnte Warboss' fotsoldater. Deretter forlot alvene planeten. Med unntak av 51 % falne og sårede, var kampanjen med andre ord en sukess. I løpet av feiringen og altfor mye rotgut, ble det avgjort av electoos av regimentets marking og en oppdatering av den obligatoriske aquilla'en på høyre underarm. Dagen derpå med hodepine, oppkast og anger var ikke like underholdende.
Under hele oppholdet på planeten, hvisket Warlockenes stemmer i hodet hennes - uten at Veyda visste hvem det var. Hvorvidt hun lot seg overtale og tjene som alvenes redskap, er hun høyst usikker på. Hun lærte seg derimot å messe beskyttende ord i søvne, i frykt for å bli en forræder. Etterhvert som hennes potensiale økte, begynte andre stemmer å mumle i hodet hennes. Denne gangen var stemmene desto mer fremmed og med en skjult ondskap Eldar sjelden klarer å oppdrive.
Veyda har syv søsken, hvorav bare en lever i dag. Hennes eldre søster er en mer fremragende soldat enn det Veyda noensinne vil være, og tjenestegjør som kaptein i 22nd Cadian. De var gode venner helt frem til avsløringen av Veydas psychic powers. Veydas mor har tjenestegjort som Guardsman hun også, og med unntak av en manglende arm er hun i fin form. I dag jobber hun i en av Cadians mange ammunisjonsfabrikker.
Som en levende auspex med reflekser over gjennomsnittet, har hun kjempet vel og lenge og er i dag 49 år gammel, nokså uvanlig for Cadians med så lang krigserfaring bak seg. The Inquisition ser i dag på henne som en god rekrutt som kan beskytte et Inquisitorial retinue, og egnet til flere oppgaver. Hennes lange erfaring er også en stor bonus. Med tilstrekkelig tilsyn vil hun kunne bidra godt i tjenesten mot the Imperium's mange fiender. Til hun en dag må bøte med livet - drept av sine egne.
|
|
|
Post by Kohr-Ah on Mar 2, 2008 13:36:49 GMT -5
Dette er slik jeg ser bakgrunnen til Eisen. Tenker det er såpass åpent at du kan fylle inn detaljer om du ønsker å knytte noe til historien. Hadde opprinnelig tenkt å la Forgeworlden bli ødelagt av en terminatus og at Eisen ble mer eller mindre tvangsinnmeldt i Inkvisisjonen da de evakuerte de ressursene de anså som relevante, men tenkte det kanskje ble litt mye.
Eiden kommer fra en Forge World. Han ble født og oppdratt i en arbeidsleir under administrasjon av Adeptus Mechanicus. Han har jobbet med maskiner så lenge han kan huske. Hans første minner er oppgaven han ble gitt som liten gutt; å smøre tannhjul og kabelfester i innmaten på store produksjonsmaskineri. Tiårene etterpå var fyllt med nye oppgaver av økende kompleksitet og betydning. Eisen ble aldri kjent med verden utenfor arbeidsleiren, og var så fornøyd som han hadde forutsetninger for å være i hans tilværelse som en del av maskineriet. Han var arbeidsvillig og lydig, og hadde som følge av det aldri noen førstehåndsmøter med disiplineringspatruljene. Hvordan Eisen ble opptatt som en kultist i Adeptus Mechanicus er en historie som involverer en rimelig nedslitt kabelkutterautomaton, en tønne varm smøreolje, tre smøreaper med laverestående sans for humor og et tilfelle av manglende hell. Eisen nekter plent å videreformidle konkrete detaljer, men et av de overstående medlemmene av arbeidsleirens presteskap konkluderte med at den mest hensiktsmessige løsningen var å anvende Eisens ødelagte kropp som en midlertidig oppbevaringsplass for implantatene til en nylig avdød Tech-Priest. Integrasjonen av implantatene i Eisens kropp fungerte bra, og etter en periode med intens reskolering bestemte nevnte presteskap at Eisen var verdig medlemskap.
Enda et tiår passerte, også dominert av meningsfulle arbeidsoppgaver. Eisen var fornøyd med tilværelsen og oppgavene i arbeidsleiren, men aksepterte tilbudet om å reise avgårde til Inkvisisjonen for å bistå i deres aktiviteter etter at Presteskapet hadde fått en forespørsel om å bistå den lokale Inkvisitorens planer om ekspansjon.
Eisen stoler ikke nevneverdig på folk som ikke underkaster seg Maskinguden, men prøver å leve opp til spådommen han fikk da han ble innrullert i Inkvisisjonen. Han er ennå ikke helt sikker på om den tilsynelatende kaotiske tilværelsen utenfor arbeidsleiren er noe for ham, men han er villig til å ta sjansen på at han kan være til nytte for Maskinkulten også i møte med det ukjente.
|
|
|
Post by Kzer-Za on Mar 2, 2008 20:44:38 GMT -5
Første session
Dato: Fredag 7/3-08 Tidspunkt: 1600 and counting Sted: Imladris (dog veit ikke helt hvordan dette blir nå med mangel på luft etterhvert iom mangel på vifte? Ideer mottas med takk.)
|
|
|
Post by Svarte Hanske on Mar 2, 2008 23:49:13 GMT -5
Vi kan eventuelt møtes på Imladris kl 16 (senest), proviantere og deretter benytte oss av sofagruppen oppe?
|
|
|
Post by FlightOfGreen on Mar 3, 2008 3:29:24 GMT -5
Sofagruppen oppe er veldig snedig. Bedre luft, bedre sofa, bedre bord, bedre luft, bedre lys og bedre luft. Da får vi også inkludert skeptiske og nysgjerrige blikk fra forbipasserende, alle bekymret etter å ha hørt fraser som: "Og så skyter jeg ham tre ganger i ansiktet."
EDIT: grmaatikk
|
|
|
Post by Svarte Hanske on Mar 3, 2008 3:38:26 GMT -5
Vel, det er jo dog en fredags ettermiddag, og universitetet er rimelig tomt etter klokken tre på fredager. Er ikke bekymret for kultur-kræsj. Vi får kanskje sett en brunskjorte eller to *fjerner bevisene for at JC skjøt et mannlig vesen tre ganger i ansiktet*
|
|
|
Post by Kzer-Za on Mar 3, 2008 7:40:04 GMT -5
Etter mye gruppepress (kan man kalle det det når en person bedriver det? ) og dårlige "unnskyldninger" som at familie kommer på besøk ser det ut som om vi må ta det på torsdag istedet. Håper dette også passer for JC og TA som jeg ikke har spurt enda, men det er tross alt litt essensielt at alle er tilstede i noe som i alle fall starter som en one-of syntes jeg... Om det er noen som har problemer så "speak up now" EDIT: Eller enda bedre: Gi bifall her så jeg vet at dere har fått det med dere
|
|
|
Post by Kohr-Ah on Mar 3, 2008 8:43:12 GMT -5
Vet ikke om jeg har utøvd så mye press, egentlig ;)
Men i alle fall, jeg kan ikke på fredag. Om det er den dagen som passer absolutt best for alle dere andre må dere bare spille da, men hvis det går bra å spille på torsdag så blir jeg en glad og fornøyd.
|
|
|
Post by FlightOfGreen on Mar 3, 2008 9:14:35 GMT -5
Torsdag passer fint. Litt bedre enn fredag, faktisk.
|
|
|
Post by Svarte Hanske on Mar 3, 2008 11:59:59 GMT -5
Neeeiii! Vi må spille på fredag, så slipper vi Jørn! Torsdag går helt fint
|
|