The Call of Cthulhu: Obsidian Black.

[Fleet Admiral Hektor Protektor]

Så var tiden inne for en improvisert one-off Call Of Cthulhu-historie. På under 24 timer gikk vi fra spontan idé til gjennomføring, og likevel ble historien svært så bra til slutt. Det hele begynte med at jeg kjedet meg, (takk skal DU ha, hjemmeeksamenen til Inga!) og spurte Jørn og Schjart om vi skulle finne på noe. Maling? Rollespill? One-off Cthulhu? You got it. Så jeg skred til verket med å finne på en artig og passelig skummel historie, og landet etter hvert på å bruke Nath-Horthath, konge i Celephaïs og den av the Great Ones som har mest med drømmer å gjøre. Noen raske oppkok og samtaler med Cthulhu-ekspert-vennene mine senere, og historien skrev nærmest seg selv.

Et stor takk rettes derfor til følgende for inspirasjon og samarbeid i konseptfasen; Martin Tingle, Monica Westwold, Donna Tartt, Nanna Jensen og sist men absolutt aldri minst, Tor Erik Aasen (you're a true legend).

Men la oss begynne...

DRAMATIS PERSONÆ:

Artur "Art" Pedro Alexakis: Feit, arrogant, lat - og arving til et gigantisk skipsrederimperie. Det finnes tilsynelatende ikke den ting Art bryr seg mer om enn seg selv, og hans studier i psykiatri og gresk er tilsynelatende ikke annet enn et skalkeskjul for å kunne gå på frat parties og utnytte pappas kredittkort i det henseende å kjøpe "skolebøker" og annet nødvendig "undervisningsmateriell" på byens finere skjenkebuler. Tolket med innlevelse av Jan Halvor.

Francis Abernathy: Den allment oppnevnte Mr. Normal - det finnes overhodet ingenting spesielt, spennende eller spektakulært med Francis. Han studerer informatikk og elektronikk, og har en interesse for sprangridning (som dessverre ikke suppleres nevneverdig av noe særlig talent). Han er dog innehaver av et landsted noen timer unna skolen, og reiser ofte hit for å skrive oppgaver og obliger. Han tar gresk mest for å fylle all dødtiden det er mellom forelesninger og lekser. Elegant fremsatt av Tony.

Charles Macauley: Charles er gruppas jock, stjerne på friidrettslaget og lett alkoholisert. Han spesialiserer seg i femkamp og kendo, og bor sammen med tvillingsøsteren Camilla i en leilighet utenfor campus. Han studerer arkeologi og historie, og tar gresk mest fordi en eller annen veileder foreslo at det kunne være lurt. Er ikke spesielt smart, og ikke særlig pen, men kan løpe til New York og tilbake igjen uten engang å bli svett. Velspilt og proklamert av Fabio.

Henry Winter: Skolens wonderboy, men også dens 'enfant terrible', berømt for en gang å ha latterliggjort den store filosofen Nancy Cartwright under en gjesteforelesning. Henry har et sylskarpt intellekt, vet det som er verdt å vite, og graver alltid etter å lære mer. Han studerer egentlig juss, men horer innom alt fra språk til historie til fysikk på veien - og briljerer i det meste. Dristig og kreativt levd ut av Schjart.

[Fleet Admiral Hektor Protektor]

HANDLINGEN:

Det hele begynner ved semesterstart, høsten 2007, på Hampden College i Vermont. De fire spillerne, tidligere kun kjent gjennom rykte og ansikt, møtes for første gang personlig når de utgjør greskklassen til den eklektiske Julian Morrow, som viser seg å etter all sannsynlighet å være den smarteste mannen i staten. Allerede i løpet av første forelesning blir paradigmer satt på spill; Henry blir intet mindre enn to ganger satt på plass av Julian, for feiltolkning og grammatikk, noe som faller ham tungt for hjertet.

Det som derimot fanger alles oppmerksomhet er et enormt maleri bak Julians skrivebord. En høy, nattsvart figur i rustning og asurblå kutte, med øyne i flommende sølv og gullkrone besatt med svarte opaler stirrer ned på klasserommet. Ved føttene hans ligger en løve, tam og rolig, og bak ham brenner en landsby til grunnen.

Etter forelesningen egler Henry seg inn på Art; han planlegger å score noen billige connection points, og de luncher sammen. Samtidig stikker Charles på trening, mens Francis prøver å få tak i en kunstviter for å snakke om bildet til Julian. På restauranten inntar Henry og Art et bedre måltid på Arts regning, før Art forlater Henry i selskap av en Edmund "Bunny" Cochroan - en annen rikmanssønn ved colleget og, viser det seg etter hvert, en høylytt, irriterende og grovt snyltende festløve av de sjeldne. Etter å ha drukket både seg selv og Henry fulle på rare, egenkomponerte drinker husker Bunny at han har glemt lommeboka. Francis kommer dem til unnsetning, men en trykket stemning avslutter likevel dagen.

Neste dag oppsøker Francis kunstviteren Arturo Marques, og de har en interessant debatt om Julians bilde. Samtidig stilles Henry ovenfor et nytt dilemma; han blir invitert både til lunch hos Julian, men også til gjestearbeid hos rektor i løpet av samme torsdag ettermiddag. Etter vridning av hjernen, klarer han å presse på plass en avtale der han rekker innom begge.

De neste par dagene går med til de hverdagslige studentsysler. Lesing, festing, Henry får med seg en pen, ung pike ved navn Michelle inn på toalettet der han lar henne utnytte seg seksuelt, og Francis drar ut på landstedet sitt for å jobbe med en oblig. En merkverdig hendelse foregår likevel en ettermiddag utenfor Julians kontor; en diger kasse blir båret inn på kontoret, og den er tilsynelatende uhyggelig tung.

Torsdag morgen viser det seg at kassen inneholdt en brutalt diger statue av den samme figuren som på maleriet, hugget ut i massivt, vulkansk steinglass. Den vekker snart ekle tanker og følelser i hele gjengen, og spesielt Henry og Charles kjenner seg grovt intimidert av den. På vei ut av klasserommet beføler Charles statuen, i det han slenger en arm rundt nakken dens og poserer mens Francis tar bilder med mobilkameraet sitt. Igjen blir Henry satt på plass intellektuelt av Julian, og en særdeles såret stolthet begynner å manifestere seg i tankene hans.

Lunch med Julian påvirkes kraftig av dette. Henry trår svært forsiktig, men Julian har en egen evne til å åpne ham uansett tema, og de får diskutert mye og lenge både om malerier, fag og ambisjoner. Møtet med rektor er langt mindre koselig, men dertil mer ambisiøst; rektor ønsker Henrys hjelp til en utredning han jobber med for høyesterett, og Henry er i god stand til å gi ham den innsikten han ønsker.

Samme natt våkner Charles brått av at noe eller noen befinner seg på rommet hans. En grov snerring beveger seg rundt ham, og brått veltes sengen over ende av noe under den. Charles klatrer panisk til vinduet, der han ser at en svær løve tar fart for å angripe ham. I det han kaster seg ut vinduet, bykser løven etter og borer klørne sine i ham. Et basketak på bakken oppstår; Charles har brukket fire ribbein i fallet og blør infernalsk av kloremerkene, men er likevel klartenkt nok til å gi løven et realt spark i lysken. Dette funker til dels; dessverre gjør det også løven så sint at den slør Charles i svime med en rett høyrelabb.

Når Charles våkner neste morgen, finnes det ikke tegn til blod eller kloremerker på ham, men skjorten er revet opp som av klør og ribbeina er fortsatt brukket. Mest av alt er han lamslått og redd for løven som er løs i byen. Han betror seg til klassekameratene sine, og selv om han ikke innrømmer det, er Henry nærmere å tro ham fullt ut enn noen av de andre.

Følg med videre på den spennende fortsettelsen...!