Post by Insignium on May 11, 2007 8:52:55 GMT -5
En fellesressurs for de som ønsker det, men i all hovedsak noe jeg har skrevet etter oppfordring fra mine spillere i Jafningigard. Kan bli utbrodert etterhvert.
14.05.07 Oppdatert med en liten seksjon om blå.
--------------
Goblin psykologi – Innsikten i det som ligger bak all den ørevoksen:
Når man prøver seg på å evaluere en goblins psyke er det viktig å huske at de har en god del biologiske forutsetninger som ikke er lik våre menneskelige.
Levealderen har mye å si. Gobliner kan bli rundt 40-45 år, gitt at de ikke klarer å ta livet av seg imellomtiden. En goblin er drektig i ca. 4 måneder. De kan gå i en alder av 3 måneder, er kjønnsmodne allerede som 8-åringer og ved fylte 12 år er de så voksen som de blir, både psykisk og fysisk. Dette tilsvarer det stadiet som mennesker entrer rundt fylte 21. At gobliner derfor etter menneskelig standard er meget «barnslig» i sin tankegang er ingen overraskelse. Deres evne til å forstå er ganske lik vår, men de har sjeldent evnen, eller talmodigheten, til å gjøre avanserte og rent teoretiske oppgaver. Et eksempel er oppgaven: «Hvis Slårk er større enn Turklaik, og Frimpsh er større enn Slårk, hvem er da størst?» For å løse en slik oppgave er de fleste gobliner nødt til å ha noe som de kan se på, f.eks. en tegning eller andre symbolske gjenstander, for å kunne løse oppgaven.
Deres evne til å løse problemer er også sterkt påvirket av deres ufokuserte natur. En goblin har mye energi i kroppen og liker ikke å sitte i ro. Dette er en biologisk tilstand og er et resultat av mengden hormoner i blodet. En goblin klarer sjeldent å fokusere på noe de betegner som kjedelig i mer enn et par minutter. Hvis de blir tvunget til å fokusere blir de ofte stresset og klarer ikke følge med. En oppgave de liker involverer ofte fysisk aktivitet og de kan holde på med samme aktivitet i flere timer før de blir lei.
En annen av deres kognitive begrensninger gjelder sosial omgang. Mens de fleste mennesker har den empatiske evnen til å kunne tenke seg til hvordan et annet vesen har det, har gobliner en mangel her. Mennesker vet hvordan de selv ville ha følt i en gitt situasjon og antar ofte at andre også gjør det. Gobliner har ikke en empatisk forståelse for at andre vesener kan føle noe. Men en goblin vet, av og til av erfaring, at å drepe en goblin eller å gjøre noe som går ut over andre, vil få konsekvenser. Faktisk, verdens eneste goblin psykolog gjorde ikke annet enn å skrive selvbiografier.
Dette bringer oss til neste punkt. Darwin ville nok ha sagt at den eneste grunnen til at gobliner faktisk har overlevd som rase er deres redsel. Gobliner er uhyre nervøse og reagerer med frykt på trussler om straff, såfremst de ikke vet de kan forhindre straffen gjennom bølling eller lignende. På den andre siden så er smisking sjeldent såfremst ikke en goblin står i en posisjon der han har mye å tjene på det. Som oftest betyr det at han blir kvitt en øyeblikkelig trussel, nemlig den som han blir truet av. Nervøsiteten er også en av to sterke elementer som holder gobliner samlet. De føler seg langt tryggere i store antall fordi selv store fiender kan overkommes.
Det andre sterke elementet er drift. Gobliner har en utrolig sterk seksualdrift. Driftene er sterkt påvirket av måne og årssyklusene. Hvert år kommer det som goblinene kaller Bahiadagen (navnet kommer fra utropet 'ba-hiiia, ba-hiia' som er parringsropet deres). Dette fører til at populasjonen hele tiden fornyer seg, dog rundt 5% parrer seg i hjel iløpet av kun den ene dagen. Det er en til sterk drift som holder gobliner samlet, avlsdriften. Goblin mødre er riktignok uhyre agressive, spesielt ovenfor menn som nærmer seg deres barn, men de knytter seg allikevel til sin klan idet de gir sin første fødsel. Det kan spekuleres i at det har mye å si for barnas sjanse til å vokse opp, men det er fortsatt et resultat av veldig sterke instinkter.
Majoriteten (ca. 47%) av gobliner som blir født er «normale» og kan lett forklares ut fra det som har blitt forklart ovenfor. Det finnes dog unntak. Det første er rudies. De mangler den nervøse tendensen som gobliner har og dominerer derfor ofte de andre goblinene. De får også derfor parre seg med flest mulig kvinnfolk. Til tross for at ca. 29% av alle gobliner som blir født er rudies er det kun 3% som vokser opp da rudies har en tendens til å drepe hverandre tidlig i livet, som regel over småting som hvem som skal få leke med en kvist. Til tross for sin overdrevne agressjon, er rudies kjøligere og mer talmodige enn de fleste gobliner.
De resterende 24% mangler, til foskjellig grad, evnen til å føle smerte og har generelt sett lavere intellektuell evne enn andre gobliner. Disse blir kalt for dummies. Akkurat som rudies overlever kun 3% til voksen alder. Dette er fordi de fleste av dem tar livet av seg i oppveksten. Et vanlig eksempel er goblinbarnet som syntes det var morsomt å banke hodet gjentatte ganger i en stein og som til slutt døde av skadene. De dummiene som vokser opp er som regel de smarteste blandt dem og de aller fleste har kapasitet til å kunne slå ting med stokker og å forstå at det ikke er lurt å slå seg selv eller dominante gobliner med den.
Det finnes en siste type goblin som går på tvers av alle andre typer: blu'ies, eller blues/blå som alle andre enn gobliner betegner dem som. Alt fra dummies til rudies og normale goblins kan være blå. En blå har navnet sitt fra det blåskjæret som er i huden, men den kanskje viktigste forandringen er i sinnet. Blå har psioniske egenskaper, selv om de er mindre. Vanligvis finnes det en blå blandt 1000 fødsler, men mange blå blir avlivet som barn fordi de ofte blir sett på som farlige. Når ting begynner å fly ukontrollert rundt kan man kanskje forstå det når man samtidig vet at gobliner ikke vil se på noe slikt som å være et uhell på grunn av sin egosentrerte tankegang. Istedet blir barnet sett på som en kilde til en stor trussel og ikke nødvendivis et tenkende vesen. Et menneske vil kunne sammenligne det med frykten de hadde følt om de hadde en psionisk katt i huset. Men ikke alle blå blir knust mot nærmeste stein, noen blir som sped barn ofre for sin egen utemmede tankekraft. Et eksempel vil være en blå dummie som med sin utemmede kinetiske kraft er uheldig nok til å presse seg selv gjennom et nøkkelhull. Kun 4% av alle blå som blir født lever til voksen alder i et normalt goblinsamfunn. Blå har en litt annen psyke en gobliner generelt. Fordi de faktisk kan se inn i sinnet til andre vesener så er de også meget klar over at det finnes andre tenkende vesener enn dem selv. De har evnen til å kunne ha medfølelse for andre gobliner, men ikke i samme grad som et menneske. De er også mye roligere i fysisk forstand enn de fleste gobliner og foretrekker å sitte i ensomhet og drive med sine egne tankeeksperimenter. På den andre siden så er tankene deres uhyre aktive og nyskjerrigheten slår seg som regel ut her. Det er flere teorier om hva en blå egentlig er. På den ene siden kan det være en mutasjon av normale gobliner. Omvendt kan vanlige gobliner være muterte versjoner av blå og at kun få gobliner fortsatt har «blå blod». En annen mulighet er at på et tidspungt i veldig fjern historie så var det en annen rase som parret seg med en vanlig goblin og at blå er de som denne arven kommer frem i. Kanskje den viktigste foskjellen mellom blå og gobliner er at de eier vanligvis ingen form for humor, men later gjærne som de har det for å ikke bli sett ned på.
Med unntak av blå har gobliner en sans for humor, men den når ikke så langt som til selv-ironi. Derimot så er det uhyre morsomt å spille andre gobliner puss, gjøre narr av dem eller lignende. Poenget er iallefall at humor her alltid blir brukt til å nedverdige andre. Dette involverer ofte remser med bannskap, fornermelser og andre ufine komentarer. Faktisk så inneholder de fleste setninger minst en referanse til den andres genitalia, «bæsj» eller noe relatert til den andres sosiale rang. Man skulle tro at det ville forstyrre balansen innad i gruppen. Av og til gjør den det, men som regel så fører den til at samfunnsstrukturen opprettholdes da goblinene holder hverandre i sjakk i sin posisjon.
Faktisk så er nyskjerrigheten det mest sosialt destruktive trekket hos gobliner. Alt som kan utforskes enkelt blir utforsket da de fleste gobliner ikke har det nødvendige fokuset til å hemme seg selv i å følge sin nyskjerrighet. Dette gjelder også ting eller hendelser som inngår i livene til andre gobliner. Det er ikke et jukjent fenomen at gobliner krangler fordi den ene har prøvd å smake på maten til den andre, gjerne mens den andre prøvde å spise den. Især unge han-gobliner skaper mange problemer for seg selv idet de blir nyskjerrige på det motsatte kjønn og bare må prøve ut ting. Merkelig nok fører disse lystene sjeldent til at gobliner får lyst til å spise noe giftig. Forklaringen ligger nok i deres sterke sanser og lukt alene advarer dem om giftige planter.
Gobliner har sanser som i de fleste tilfeller er langt overlegne mennesker. Unntakene er berøringssansen, som er omentrent lik som hos et menneske, og smak, som er langt underlegen. Fordelen med å ha dårligere smakssans er at det gjør en i stand til å spise en langt mer variert kost. Gobliner foretrekker kjøtt, men spiser det meste. Bark, gress, gjørmete vann og ekskrementer fra flere typer planteetere kan stå på menyen. Gobliner har en særdeles hardfør mage.
Luktesansen er meget sterk. Selv om de ikke har en hunds evne til å skille lukter ut fra mengden så klarer de å lukte levende vesner utenfor deres mørkesyn. I kombinasjon med deres nyskjerrighet bruker gobliner luktesansen langt mer enn mennesker. Blandt annet klarer en goblin å forutsi ganske nøyaktig hvor lang tid, forutsatt at den er en av få som kan klokken, det vil gå før en kjøttbit har blitt uspiselig.
Synet i dagslys er ganske likt et menneskes, men i mørket er de overlegne. Gobliner kan se mellom 56ft og 62ft fremfor seg i mørket. Detaljsynet er litt lavere enn i dagslys, men ikke mer enn at det fortsatt er en fordel å jakte om natten. Deres gode mørkesyn og nervøsitet gjør at de fleste gobliner liker å holde seg skjult i kratt og lignende når de er utenfor leiren. Av samme årsak bruker leirene å ha sin beliggenhet inni huler og lignende.
Samfunnet til gobliner er mannsdominert, til tross for at alle gobliner har stor respekt for mødre. Kvinner er høyt verdsatte, men de blir ikke sett på som eiendeler da ingen goblinmann med vettet i behold ville ønske å stå til ansvar for å kontrollere dem. Faktisk, etter parringen vil ikke goblinhannen ha noe med hunnen å gjøre og ungene blir et slags fellesansvar for leiren. En leir består ofte av et par hundre individer og har en mannlig leder, som regel en rudie. De fleste er jegere som skaffer mat til leiren. Til tross for at gobliner er egoistiske så bringer de med seg mat hjem da de vet at for å opprettholde mangtallet, og ikke minst mulige partnere, krever en liten innsats. De færreste vil dog ha løftet en eneste finger for å hjelpe et individ i nød.
Gobliner har ofte problemer med å komme overens med andre raser. På den ene siden har andre raser problemer bl.a. med deres impulsivitet og det faktum at de gjerne regner både sine egne og andre raser som mat i nødstilfeller. Goblinene på sin side liker ofte å holde seg for seg selv da andre raser ofte dominerer dem eller ikke forstår deres egosentriske vesener. Med andre ord, gobliner har vansker for å forstå hva andre raser prøver å få dem til å gjøre da de stort sett mangler all form for empati. Resultatet er at etter å ha fått en forklaring et par ganger uten å forstå det, blir den irritert og går for å finne noe morsomt å gjøre.
14.05.07 Oppdatert med en liten seksjon om blå.
--------------
Goblin psykologi – Innsikten i det som ligger bak all den ørevoksen:
Når man prøver seg på å evaluere en goblins psyke er det viktig å huske at de har en god del biologiske forutsetninger som ikke er lik våre menneskelige.
Levealderen har mye å si. Gobliner kan bli rundt 40-45 år, gitt at de ikke klarer å ta livet av seg imellomtiden. En goblin er drektig i ca. 4 måneder. De kan gå i en alder av 3 måneder, er kjønnsmodne allerede som 8-åringer og ved fylte 12 år er de så voksen som de blir, både psykisk og fysisk. Dette tilsvarer det stadiet som mennesker entrer rundt fylte 21. At gobliner derfor etter menneskelig standard er meget «barnslig» i sin tankegang er ingen overraskelse. Deres evne til å forstå er ganske lik vår, men de har sjeldent evnen, eller talmodigheten, til å gjøre avanserte og rent teoretiske oppgaver. Et eksempel er oppgaven: «Hvis Slårk er større enn Turklaik, og Frimpsh er større enn Slårk, hvem er da størst?» For å løse en slik oppgave er de fleste gobliner nødt til å ha noe som de kan se på, f.eks. en tegning eller andre symbolske gjenstander, for å kunne løse oppgaven.
Deres evne til å løse problemer er også sterkt påvirket av deres ufokuserte natur. En goblin har mye energi i kroppen og liker ikke å sitte i ro. Dette er en biologisk tilstand og er et resultat av mengden hormoner i blodet. En goblin klarer sjeldent å fokusere på noe de betegner som kjedelig i mer enn et par minutter. Hvis de blir tvunget til å fokusere blir de ofte stresset og klarer ikke følge med. En oppgave de liker involverer ofte fysisk aktivitet og de kan holde på med samme aktivitet i flere timer før de blir lei.
En annen av deres kognitive begrensninger gjelder sosial omgang. Mens de fleste mennesker har den empatiske evnen til å kunne tenke seg til hvordan et annet vesen har det, har gobliner en mangel her. Mennesker vet hvordan de selv ville ha følt i en gitt situasjon og antar ofte at andre også gjør det. Gobliner har ikke en empatisk forståelse for at andre vesener kan føle noe. Men en goblin vet, av og til av erfaring, at å drepe en goblin eller å gjøre noe som går ut over andre, vil få konsekvenser. Faktisk, verdens eneste goblin psykolog gjorde ikke annet enn å skrive selvbiografier.
Dette bringer oss til neste punkt. Darwin ville nok ha sagt at den eneste grunnen til at gobliner faktisk har overlevd som rase er deres redsel. Gobliner er uhyre nervøse og reagerer med frykt på trussler om straff, såfremst de ikke vet de kan forhindre straffen gjennom bølling eller lignende. På den andre siden så er smisking sjeldent såfremst ikke en goblin står i en posisjon der han har mye å tjene på det. Som oftest betyr det at han blir kvitt en øyeblikkelig trussel, nemlig den som han blir truet av. Nervøsiteten er også en av to sterke elementer som holder gobliner samlet. De føler seg langt tryggere i store antall fordi selv store fiender kan overkommes.
Det andre sterke elementet er drift. Gobliner har en utrolig sterk seksualdrift. Driftene er sterkt påvirket av måne og årssyklusene. Hvert år kommer det som goblinene kaller Bahiadagen (navnet kommer fra utropet 'ba-hiiia, ba-hiia' som er parringsropet deres). Dette fører til at populasjonen hele tiden fornyer seg, dog rundt 5% parrer seg i hjel iløpet av kun den ene dagen. Det er en til sterk drift som holder gobliner samlet, avlsdriften. Goblin mødre er riktignok uhyre agressive, spesielt ovenfor menn som nærmer seg deres barn, men de knytter seg allikevel til sin klan idet de gir sin første fødsel. Det kan spekuleres i at det har mye å si for barnas sjanse til å vokse opp, men det er fortsatt et resultat av veldig sterke instinkter.
Majoriteten (ca. 47%) av gobliner som blir født er «normale» og kan lett forklares ut fra det som har blitt forklart ovenfor. Det finnes dog unntak. Det første er rudies. De mangler den nervøse tendensen som gobliner har og dominerer derfor ofte de andre goblinene. De får også derfor parre seg med flest mulig kvinnfolk. Til tross for at ca. 29% av alle gobliner som blir født er rudies er det kun 3% som vokser opp da rudies har en tendens til å drepe hverandre tidlig i livet, som regel over småting som hvem som skal få leke med en kvist. Til tross for sin overdrevne agressjon, er rudies kjøligere og mer talmodige enn de fleste gobliner.
De resterende 24% mangler, til foskjellig grad, evnen til å føle smerte og har generelt sett lavere intellektuell evne enn andre gobliner. Disse blir kalt for dummies. Akkurat som rudies overlever kun 3% til voksen alder. Dette er fordi de fleste av dem tar livet av seg i oppveksten. Et vanlig eksempel er goblinbarnet som syntes det var morsomt å banke hodet gjentatte ganger i en stein og som til slutt døde av skadene. De dummiene som vokser opp er som regel de smarteste blandt dem og de aller fleste har kapasitet til å kunne slå ting med stokker og å forstå at det ikke er lurt å slå seg selv eller dominante gobliner med den.
Det finnes en siste type goblin som går på tvers av alle andre typer: blu'ies, eller blues/blå som alle andre enn gobliner betegner dem som. Alt fra dummies til rudies og normale goblins kan være blå. En blå har navnet sitt fra det blåskjæret som er i huden, men den kanskje viktigste forandringen er i sinnet. Blå har psioniske egenskaper, selv om de er mindre. Vanligvis finnes det en blå blandt 1000 fødsler, men mange blå blir avlivet som barn fordi de ofte blir sett på som farlige. Når ting begynner å fly ukontrollert rundt kan man kanskje forstå det når man samtidig vet at gobliner ikke vil se på noe slikt som å være et uhell på grunn av sin egosentrerte tankegang. Istedet blir barnet sett på som en kilde til en stor trussel og ikke nødvendivis et tenkende vesen. Et menneske vil kunne sammenligne det med frykten de hadde følt om de hadde en psionisk katt i huset. Men ikke alle blå blir knust mot nærmeste stein, noen blir som sped barn ofre for sin egen utemmede tankekraft. Et eksempel vil være en blå dummie som med sin utemmede kinetiske kraft er uheldig nok til å presse seg selv gjennom et nøkkelhull. Kun 4% av alle blå som blir født lever til voksen alder i et normalt goblinsamfunn. Blå har en litt annen psyke en gobliner generelt. Fordi de faktisk kan se inn i sinnet til andre vesener så er de også meget klar over at det finnes andre tenkende vesener enn dem selv. De har evnen til å kunne ha medfølelse for andre gobliner, men ikke i samme grad som et menneske. De er også mye roligere i fysisk forstand enn de fleste gobliner og foretrekker å sitte i ensomhet og drive med sine egne tankeeksperimenter. På den andre siden så er tankene deres uhyre aktive og nyskjerrigheten slår seg som regel ut her. Det er flere teorier om hva en blå egentlig er. På den ene siden kan det være en mutasjon av normale gobliner. Omvendt kan vanlige gobliner være muterte versjoner av blå og at kun få gobliner fortsatt har «blå blod». En annen mulighet er at på et tidspungt i veldig fjern historie så var det en annen rase som parret seg med en vanlig goblin og at blå er de som denne arven kommer frem i. Kanskje den viktigste foskjellen mellom blå og gobliner er at de eier vanligvis ingen form for humor, men later gjærne som de har det for å ikke bli sett ned på.
Med unntak av blå har gobliner en sans for humor, men den når ikke så langt som til selv-ironi. Derimot så er det uhyre morsomt å spille andre gobliner puss, gjøre narr av dem eller lignende. Poenget er iallefall at humor her alltid blir brukt til å nedverdige andre. Dette involverer ofte remser med bannskap, fornermelser og andre ufine komentarer. Faktisk så inneholder de fleste setninger minst en referanse til den andres genitalia, «bæsj» eller noe relatert til den andres sosiale rang. Man skulle tro at det ville forstyrre balansen innad i gruppen. Av og til gjør den det, men som regel så fører den til at samfunnsstrukturen opprettholdes da goblinene holder hverandre i sjakk i sin posisjon.
Faktisk så er nyskjerrigheten det mest sosialt destruktive trekket hos gobliner. Alt som kan utforskes enkelt blir utforsket da de fleste gobliner ikke har det nødvendige fokuset til å hemme seg selv i å følge sin nyskjerrighet. Dette gjelder også ting eller hendelser som inngår i livene til andre gobliner. Det er ikke et jukjent fenomen at gobliner krangler fordi den ene har prøvd å smake på maten til den andre, gjerne mens den andre prøvde å spise den. Især unge han-gobliner skaper mange problemer for seg selv idet de blir nyskjerrige på det motsatte kjønn og bare må prøve ut ting. Merkelig nok fører disse lystene sjeldent til at gobliner får lyst til å spise noe giftig. Forklaringen ligger nok i deres sterke sanser og lukt alene advarer dem om giftige planter.
Gobliner har sanser som i de fleste tilfeller er langt overlegne mennesker. Unntakene er berøringssansen, som er omentrent lik som hos et menneske, og smak, som er langt underlegen. Fordelen med å ha dårligere smakssans er at det gjør en i stand til å spise en langt mer variert kost. Gobliner foretrekker kjøtt, men spiser det meste. Bark, gress, gjørmete vann og ekskrementer fra flere typer planteetere kan stå på menyen. Gobliner har en særdeles hardfør mage.
Luktesansen er meget sterk. Selv om de ikke har en hunds evne til å skille lukter ut fra mengden så klarer de å lukte levende vesner utenfor deres mørkesyn. I kombinasjon med deres nyskjerrighet bruker gobliner luktesansen langt mer enn mennesker. Blandt annet klarer en goblin å forutsi ganske nøyaktig hvor lang tid, forutsatt at den er en av få som kan klokken, det vil gå før en kjøttbit har blitt uspiselig.
Synet i dagslys er ganske likt et menneskes, men i mørket er de overlegne. Gobliner kan se mellom 56ft og 62ft fremfor seg i mørket. Detaljsynet er litt lavere enn i dagslys, men ikke mer enn at det fortsatt er en fordel å jakte om natten. Deres gode mørkesyn og nervøsitet gjør at de fleste gobliner liker å holde seg skjult i kratt og lignende når de er utenfor leiren. Av samme årsak bruker leirene å ha sin beliggenhet inni huler og lignende.
Samfunnet til gobliner er mannsdominert, til tross for at alle gobliner har stor respekt for mødre. Kvinner er høyt verdsatte, men de blir ikke sett på som eiendeler da ingen goblinmann med vettet i behold ville ønske å stå til ansvar for å kontrollere dem. Faktisk, etter parringen vil ikke goblinhannen ha noe med hunnen å gjøre og ungene blir et slags fellesansvar for leiren. En leir består ofte av et par hundre individer og har en mannlig leder, som regel en rudie. De fleste er jegere som skaffer mat til leiren. Til tross for at gobliner er egoistiske så bringer de med seg mat hjem da de vet at for å opprettholde mangtallet, og ikke minst mulige partnere, krever en liten innsats. De færreste vil dog ha løftet en eneste finger for å hjelpe et individ i nød.
Gobliner har ofte problemer med å komme overens med andre raser. På den ene siden har andre raser problemer bl.a. med deres impulsivitet og det faktum at de gjerne regner både sine egne og andre raser som mat i nødstilfeller. Goblinene på sin side liker ofte å holde seg for seg selv da andre raser ofte dominerer dem eller ikke forstår deres egosentriske vesener. Med andre ord, gobliner har vansker for å forstå hva andre raser prøver å få dem til å gjøre da de stort sett mangler all form for empati. Resultatet er at etter å ha fått en forklaring et par ganger uten å forstå det, blir den irritert og går for å finne noe morsomt å gjøre.