Thee story of some strange people (Jafningigard)

[Insignium]

Presentasjon av characters (skal sette inn navn når gullfisken spytter dem ut igjen):
--Gram: Dverg - Bard. Spiller fiolin og har en enorm karismatisk utstråling til tross for at skjegget hans hinter om uskyldig lek med strikkepinner og 230 volten.
--Kibbnibb Nugget Plukkflokk: Gnom - Bard/Cleric. Merkelig skapning med et stort talent innenfor komedie, dukketeater og i a ergre på seg dverger. Er sterkt knyttet til bjellen i hatten sin. Hans beste venn er ride-st. gromharden sin, Bob.
--Elayssa Ardikio: Dverg - Druid/Rogue. Kvinnedverg av den fule sorten. Gir seg ofte ut for å være mann siden de fleste tar henne for det uansett. Liker dyr av alle sorter, spesielt flaggermusen sin, Achmed.
--Aknot: Menneske - Psychic Warrior. Til tross for sin eventyrlyst er han en veldig apatisk person. Noe som så langt har ført han til å ta de absolutt viseste avgjørelsene i gruppa. Foretrekker at folk vet minst mulig om ham. Spesielt Karina.
--Quarion: Alv - Wilder. Er stille til nesten enhver tid. Har vært i fronthæren. Mangler et par skrupler. Og det er alt men vet.
--Karina ?: Menneske - Fighter. Kvinnemenneske som til tross for sine lystige dansesteg, burde kommet med en advarsel mot tafsing og blasfemi. Hun søker svaret på opprinnelsen til sin rase og som sitt viktigste ledd i sin søken bærer hun et gammelt spyd med helt klart kraftige iboende krefter. Har sterke meninger om riktig og galt.


Kapittel 1:

Legenden starter i en ølhall (nei, ikke en bar men en ekte dvergersk ølhall). To barder ryker i sammen i en enestående "battle of the err.... bards?". Man skulle tro at en av de absolutt kjekkeste bland dvergerske menn skulle kunne vinne publikum lett over på sin side. Især siden hans konkurrent er en liten og noe merkelig gnom. Men slik gikk det altså ikke. Gnomen, Nugget, går seirende ut etter et fantastiskt stykke dukketeater. Den andre barden, Gram, byr på en dvergersk øl for å feire moroa. Bartenderen byr på gratis øl hele dagen om de opptrer gratis neste dag. De samtykker, selvsakt.

Litt senere på kvelden kommer et menneske inn og setter seg ved deres bord. Han presenterer seg som ? og erklerer at han drikker ikke dvergevann, men foretrekker vanlig vann istedet. Nugget konkluderer med at det nyankommne vesnet ikke kan være spiselig. Bare minutter etter kommer en siste skikkelse inn. Enda en dverg. Hun drar bort til samme bord, men ikke for å drikke med dem. Nei. Hun er provosert over gnomens bjelle og kutter den hardt og brutalt av for deretter å tråkke den flat. Med litt magi reparerer Nugget bjellen sin og på mirakuløse måter blir den nykomne damen bliende ved bordet. Her blir de enige om å søke eventyr.

Bartenderen tipser dem om å dra med en caravane. De blir enige om å gjøre nettop det og skilles for kvelden. Gram og Nugget drikker seg fulle. Ja, Nugget ble nok litt for full også. Til gjengjeld så kan man vel ikke forvente annet når en gnom drikker en og en halv liter med dvergersk 40% øl. Og mer enn det trengs vel ikke sies om hans tilstand neste morgen.

Neste dag går til å oppsøke karavansenteret. De blir hyrt inn som vakter til en karavane. De to dagene de må vente innen noenting skjer, brukes som følger: Bardene arbeider første dag på ølhallen og tar seg et nytt drikkekalas. Andre dag blir både ? og Nugget offre for en lurendreier av en halfling. Dette får Nugget til å trene Bob opp til å gå spor.

Dvergedamen bruker tiden til å lage trøbbel. Blandt annet prøver hun å fange mennesket fordi "han ikke er naturlig", kontemplerer på å dra deg gamle vannbøtte-over-døren trikset, sjekker opp en vakt og blir med ham hjem bare for å spise middag og så dra igjen, og ender opp i slosskamp med en mann som trodde at hun også var en mann, og ikke likte spesielt godt at "han" sjekket ham opp. Den sistnevnte krangelen ble løst når hun flasher brystene sine. Dvergen hun sjekket opp får kroniske skader i øyne og sinn.

Lite interessant skjer mellom karavanens utfart og dens destinasjon: gnomebyen Kebernandon. Like utenfor byen møter de en skogalv som er noe usikker på om han tør bli med denne lystige og lettere forstyrrede gjengen. Men det er en historie for neste kapittel.

[Insignium]

Kapittel 2:

Sist forlot vi våre venner bare noen timer utenfor Kebernandon, en veldig gnomete by. Her har de møtt på en bole-alv som vurderer å bli med i gjengen. Etter å ha overveid saken nøye, kommer han frem til at denne gjengen er spik sprø og drar i så motsatt retning som mulig.

For å gjøre mye uinterresant historie kort; gjengen ankommer karavanesenteret i Kebernandon, Nugget "overtaler" vakthavende med "kroppsspråket" sitt og får nesten normal lønn for strevet, alle er fornøyde og drar for å ta seg en drunk. Med untak av ?(mennesket) som bruker all sin tid på å studere kyr.

Med to barder sammen er skjebnen nødt til å følge ekstra godt med, og tilfeldigheten ville ha det til at på akkurat denne bar sitter også Nugget's bror. Gjenforeningen etter flere måneders adskillelse involverer selvfølgelig piker vin og sang. Nugget klarer med list, lempe og litt magi, å få den lokale playboy berta i seng. Og det enda hun bare liker alver. Elayssa har liknende lykke i sin mannejakt. Hun resonnerer først seg frem til at siden her ikke er noen dvergemenn så må man ty til gnomer. Deretter konkluderer hun med at en dvergemann er like stor som tre gnomer. Ja. Da må hun vel ha tre gnomer da. Etter å drukket tre gnomemenn under bordet drasser hun alle sammen med seg til et rom på et inn. Det som foregikk de neste 4-5 timene er fortelleren uvisst siden han brukte denne tiden på å vaske øynene sine i batterisyre.

Neste dag møter de på Nuggets bror igjen. Han inviterer dem med til demonjakt sammen med to andre kompiser fra armeen. Gram takker ja med en gang og alle de andre følger etter. Etter en kjapp overtalelse av en sersjant ved dødskammeret slipper gjengen ut porten med nye shiny sølvkledde våpen.

Like før de når overflaten hører våre venner lyden av mange små tassende føtter. Drekolonter! Ikke mindre enn 8 av disse smådemonene lager en enkel skyt-spring-og-lokk-dem-til-de-andre felle. For å gjøre enda en lang historie kort kverker gjengen tre demoner, får erfare at de er kansje små, men de har en del triks på lur, og blir tvunget til å flykte når Nuggets bror får en pil gjennom adamseplet.

Neste kapittel vil handle om ferden til Nuggets hjemby for å begrave hans bror.

[Svarte Hanske]

Det e mulig Elayssa Ardikio (druid/rouge) og eg må slutte i gruppen.
hvis eg skal være keeper i CoC og ST i vampire, funker det lite at eg skal være spiller også. det blir litt for mange dager satt av til tull ;-)

må nesten studere også.

[Insignium]

Det avgjør du helt og holdent selv. Har ikke tid til mer en to jeg heller.

[Insignium]

Kapittel 3:

Stakkars Nugget. Ikke bare har han mistet sin bror. Han må også dra tilbake til sin egen landsby, Badger's Burrow, med ham. Etter at han rømte uten et ord fra familien er det tungt å komme tilbake, men på den gode siden får han møtt sin bestefar Nuddel igjen.

Med på ferden kommer to av hans brors tidligere venner fra armeen. Quarion og Aknot. Etter denne opplevelsen blir de med følget. Elayssa blir igjen. Hun har fått nok av disse tullingene.

Gravferden tar en uke med lovtaler og hymner til ære for Nuggets bror. Nugget blir overraskende vel tatt i mot og uken går.

Etter oppholdet i Badger's Burrow drar følget tilbake mot Kebernandon. På veien dit hører Nugget noe rart i veggene. Han stiger ned av Bob og går for å undersøke. Etter å ha lyttet på veggen mistenker han at det er gobliner. Han hvisker til Gram at han skal komme og høre han og. Han er jo tross alt en dverg og burde kunne disse tingene. Men Gram løper bortover med subtiliteten til en elefant i en stålcontainer. Goblinene angriper, hele 14 swtykker av dem. Gram dukker nesten under, men Nugget redder livet hans. Quarion gjør en dyd av å sprenge hodet til en av goblinene. Allikevel ser det stygt ut helt til Nugget redder dagen med en illusjon som skremmer dem vekk. En goblin blir tatt til fange, men dør på veien tilbake til Kebernandon. Man skulle jo nesten tro at det var lurt å mate fangene sine også.

[Insignium]

Kapittel 4:

Vel tilbake i Kebernandon begynner jakten på nye eventyr. Gram of Nugget går tilbake til sin nå faste bar i byen, Rabnib's Tønne, og begynner å framføre. Her dukker også Karina opp. Idet hun også begynner å fremføre en dans blir det til et forrykende oppgjør på scenen. Det hele ender opp med at de blir gode venner. Ja, Nugget konkluderer til og med at dette mennesket heller ikke er spiselig.

Det viser seg at hun kommer fra samme landsby som Aknot, som ikke er tilstede akkurat da. Senere viser det seg at Karina er den bortimot den eneste som klarer å trenge igjennom til Aknots følelser. Hun vet riktig nok ikke at det er ham under rustningen, men hans nyvunne rødfarge viser at han vet hvem hun er iallefall. Etter at Aknot finner ut at hun også er med i gruppen, gjør han alt for å unngå at hun finner ut hvem han er.

En av de mange historiene som Nugget har hørt om som bard er historien om Chizt's barn, et monster som bor i undergrunnen hos svirfneblinene. Hans egentlige mål er å finne en av de sagnomsuste divine skrønemakerne, men bruker denne historien som et påskudd for å finne en. Første ledetråd får han i tempelet hvor den øverste i Yl's skrin har sett en og leder ham i noenlunde riktig retning.

Så da er det ut av byen igjen. Denne gangen med en fangetransport. På veien kommer de over noen dverger som kommer springende. De vil ha hjelp til å sloss mot gobliner som har inntatt byen deres. Aknot velger å være igjen i vognen mens de andre drar til landsbyen. Uten overraskelsesmomentet på sin side klarer våre helter å bekjempe den grønne pesten. Det er ikke bare goblinene som får dask. Både Gram og Quarion får dask de også når Karina ser at de plyndrer dvergelik. Til tross for at han har en stribust på haka har Gram tydeligvis en silketunge idet han glatt åler seg ut av situasjonen med å forklare hvordan han "egentlig bare sjekket om dvergen hadde puls". Selvsagt fortsatte begge to med en gang Karina har snudd ryggen til.

Når så dette kapittelet når sin slutt har gruppen endelig ankommet Virði Konungars, dvergenes hovedstad og samme by som deres utgangspunkt i kapittel 1. Etter at lasten har blitt satt av er det bare å lete etter en ny karavane som vil ta dem enda nærmere sitt mål...

[Insignium]

Kapittel 5:

Men før man drar på karavaneleting er det tid for fest. Gram drar for å spille på en luguber bar. Han overnatter like ved for så å stå opp igjen den neste dag for å spise ost.

Nugget og Karina drar tilbake til Den Store Dram Ølhall. Festen på ølhallen når sitt høydepunkt når Nugget finner frem en spesialdukke med drillstav, samler opp så mange lykkelig fordrukne som mulig og leder så an hele hurven, med den drillende handdukken i spissen, fra bar til bar intil følget har vokst til å bli en messias verdig. Det blir samlet inn så mange sølvmynter som mulig og dvergeøl (fortsatt 40%) kjøpt i tønnevis for rubbel og stubb. Resultatet av småmyntene er 7 stykk 50liter tønner. Og med det er det lett å forstå hva de videre hendelsene var den kvelden. Ikke det at det faktisk er noen som husker dem uansett, narratoren inkludert.

Neste dag våkner alle opp. Nugget kravler ut av tønnen sin og begynner sin leting etter de andre. Karina våkner på en liten plattform som stikker ut litt over halvannen meter ut fra bakken. Hun drar en tur til The Pendulum Of Light, tempelet for Horozan religionen for å finne ut mer om sitt unike spyd.

Når Nugget returnerer til Den Store Dram Ølhall møter han på en interresant person i en svart kappe. Denne mystiske personen kaller seg for Mystikus. Han tilbyr dem et oppdrag hvor de skal få beholde enten 10% hver av alt bytte eller minst få 500gp til kompensasjon. Han lover også Nugget at han skal lede ham til en divin skrønemaker. Selvsagt takker Nugget ja til invitasjonen og skynder seg med å lete opp de andre. Men siden han ikke aner hvor de er å leier han en privatdetektiv. Noe senere er Nugget, Mystikus (eller noen av de andre navnene han går under) og Karina samlet i Grams osteosende nærvær og reisen kan begynne. Quarion og Aknot blir igjen.

Etter en ukes reise ankommer gruppen sin destinasjon. Det er en forlatt gruve som lgger en dasmarsj utenfor allfarvei. Her entrer de et rom med tre dører, en til høyre, en til venstre og en i midten. De til høyre og venstre er åpne. Rommene der inne er små og har en lenke med en ring hengende i taket. Den midterste døren er dekket av et gitter.

Mystikus går inn i det høyre rommet og drar i lenken. Døren til rommet går igjen men gitteret går halvveis opp. Gram tar andre siden og gitteret heves helt. Mens de to henger i hver sin lenke begynner Karina og Nugget den lange prosessen med å få opp døren. Det er en kode som må til for å åpne den. Nugget vrir og vender på knottene til han har forstått en del av systemet. Allikevel er det litt tilfeldig at han klarer å åpne døren, men til slutt går det.

I rommet bak døren er det en krypt. Gram lipper sin lenke og blir med resten av gjengen inn i krypten. Innerst i rommet reiser en skikkelse seg. Han har på seg en tabbard med merkelige symboler på. Skikkelsen er rundt 2.10m høy med framtredende hjørnetenner i underkjeven. Men fremfor alt er det helt sikkert at dette ikke er en levende person. Når den reiser seg går døren igjen og hindrer all flukt.

Karina angriper og havner tidlig i uvesnets klør. Det trenger bare å ta på henne for sakte å suge energien ut av henne. Men før det skjer kaster Nugget noen hellige magier på vesnet. Vesnet slippet Karina og går løs på ham istede. Det hele ender opp med at Karina slakter vesenet etter en lang hard kamp, men ikke før stakkars Nugget har blitt paralysert. Uvesenet blir satt tilbake på sin trone og døren går opp igjen.

Og Gram? Han har selvsagt hjulpet til som best han kan selv om kamp er tydeligvis ikke hans sterke side, men duverden så flink han ble til å kutte luft. Dette kapittelet avsluttes med at Karina stormer ut av rommet for å ha en alvorsprat med Mystikus. "Wrath had no fury like a woman scorn". Stakkars Mystikus...