|
|
Post by Fleet Admiral Hektor Protektor on Feb 28, 2004 21:22:12 GMT -5
Etter siste spilling har jeg stilt meg selv en del spørsmål, og kommet frem til at jeg vil ha deres indivuduelle feedback på en del ting.
Modul til tross, Corianth er en kampanje jeg legger ned en god del arbeid i. Alt må konverteres til 3.5, og i tillegg må en relativt forutsigbar modul gjøres Idar- og Bjarne-sikker. Det er ikke alltid like lett (ingen fornærmelse ute å gå her ta det som et kompliment, gutta). Derfor er det litt skuffende at spillere er mest opptatt av å surre og rote, krangle seg i mellom og bruke fem minutter på å diskutere frem og tilbake hvordan, hvorvidt og hvorfor man skal åpne en dør. En av karakterene våre er allerede døde, og han kommer ikke til å komme tilbake.
Derfor vil jeg stille samtlige spillere noen enkle og greie spørsmål, som jeg forventer at alle svarer på.
1) er du glad i karakteren du spiller?
2) hvorfor
3) funker du i spillergruppa?
4) hvorfor?
5) kommer du til å resurrecte karakteren din om den dør?
6) hvorfor?
7) kommer du til å bli med videre om karakteren din dør?
8) hvorfor?
9) er du villig til å legge ned mer tid og ofre litt for kampanje-fremgang?
Jeg har jobbet med dette i et halvt år nå, og har oppriktig lyst til å DMe dette spillet for dere. Derfor håper jeg alle klarer å gå i seg selv og svare ærlig på spørsmålene, slik at vi får avklart en del ting i forhold til Corianth på forhånd. Jeg gidder ikke å nevne navn, men nøyer meg med å si at jeg orker ikke en til gamesession til lik den vi hadde sist. Dere kom kanskje lenger enn jeg hadde regnet med, men måten enkelte oppførte seg på tilsa at det var mer tilfeldigheter enn dyktighet.
I mellomtiden avventer jeg svar, og poster i den andre seksjonen når det passer å spille neste gang.
|
|
|
|
Post by Kzer-Za on Feb 29, 2004 7:24:11 GMT -5
Jeg var ikke fryktelig glad i buliwyf, men spilte han som jeg syntes passet... Når det derimot gikk opp for meg at han kom til å ikke bli annet enn meatshield og ping-pong ball opp og ned leveler når han dør så syntes jeg at det var lite givende... Etterhvert blir det sikkert Constitution skade og lignende permanente drop i abilities og sånn og det gidder jeg bare ikke...
Den ny charactern min vil forhåpentligvis klare seg lenger, og jeg har puslet med den mens jeg spilte buliwyf, så jeg håper det funker, og ja jeg vil evt. resurrecte den om den skulle dø...
Jeg er stort sett alltid med om å spille med mindre det krasjer fullstendig og anser meg selv som en av de mest trofaste når det kommer til spilling på den måten...
|
|
|
|
Post by Kohr-Ah on Feb 29, 2004 10:03:12 GMT -5
1) er du glad i karakteren du spiller?
Det vil jeg si.
2) hvorfor
Fordi jeg ikke har spillt en "gammel, grinete gubbe" før. Det er et interessant perspektiv.
3) funker du i spillergruppa?
Det er for tidlig å si - jeg har bare vært med på to av tre sessioner, og har ikke referansegrunnlag til å komme med et godt svar. Foreløpig syntes jeg det går sånn passe greit.
4) hvorfor?
En lavlevels magiker har ikke fått utviklet formularsamlingen sin slik at det inkluderer diverse utility-spells i tillegg til de "nødvendige" spellene man pleier å velge først. Jeg er litt på etterskudd i erhvervelsesfasen pga. at jeg valgte et par jeg kunne på nytt da vi levla første gangen siden jeg ikke var sikker på om/når/hvor fort jeg kom til å få den gamle tilbake. Videre syntes jeg at gruppedynamikken er litt vel "vi gjør DETTE", og så iverksetter noen, uten mulighet for at gruppa blir enige - og som den gamle mannen Alastor er vil han gjerne ha litt struktur før ting skjer. Har tro på at Speak With Dead ability'en min kommer til å komme godt med etterhvert.
5) kommer du til å resurrecte karakteren din om den dør?
Det er et spørsmål jeg ikke kan svare på uten en sammenheng å koble det til. Det kommer alt ann på situasjonen og måten han dør på, men jeg tror nok det blir en ressurection - hvis Mariah vil gi slipp på gammer'n :-)
6) hvorfor?
Som sagt - det er situasjonsavhengig. Hvis Alastor dør som følge av et eller annet stort rituale eller noe er det noe helt annerledes enn hvis han blir slått i hodet av en stor, fæl ork. Dessuten er jeg ikke villig til å komme tilbake fordi jeg døde ved et uhell og spillet trenger at jeg kommer raskt tilbake i vigør - en Ressurection er en stor ting, og må behandles som det hvis jeg skal ta en.
7) kommer du til å bli med videre om karakteren din dør?
Det spørs. Hvis det passer at Alastor kommer tilbake er sjansene gode, men jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å lage en ny character. I kampanjer er det viktig med kontinuitet i crew'et, og vet ikke helt om det vil være hensiktsmessig å komme inn i plottet når det er midt i det. Så - det kommer vel litt ann på når jeg evt. må ta stilling til det.
8) hvorfor?
Det blir vel besvart under 7.
9) er du villig til å legge ned mer tid og ofre litt for kampanje-fremgang?
Det spørs hva som ligger i dette - det er tross alt et rimelig vidt spørsmål. Ofre en arm og en tante? Kanskje. :-) Jeg har ganske mange forpliktelser som resultat av jobben av jobben og mitt engasjementet™, og er ikke i stand til å nedprioritere møter og slikt jeg må på. Det er kanskje ikke alle som skjønner det, men enkelte forpliktekser må man ta for det de er - viktigere enn det en selv kanskje har lyst til.
Når det kommer til forrige gamesession syntes jeg ikke det var så ille; har vært med på værre - men det som er sikkert er at vi i gruppa må koordinere ting litt bedre. Den "første mann å gjøre noe, la oss ikke bli enige"-instillingen kommer ikke til å føre noen vei. Kan hende noen syntes Alastor's tilsynelatende "manglende vilje til å handle" var irriterende, men se på det som en reaksjon på "la oss handle veldig mye, helst på en gang"-mentaliteten. Jeg sier ikke vi skal ha en timelang diskusjon før vi åpner hver dør, men det at vi spiller modul betyr ikke at vi skal komme oss gjennom grottene raskest mulig.
En siste ting; en ting jeg tror vil gjøre spillingene bedre er hvis folket kunne slutte å spille som om de forventer å trille initiativ hver gang de går rundt et hjørne.#nosmileys#nosmileys#nosmileys#nosmileys
|
|
|
|
Post by IdarTh on Feb 29, 2004 16:08:55 GMT -5
Ja, for så vidt. Å spille vanskelig neutral cleric var faktisk ganske gøy; man slipper å ta hensyn til andre, kan være vrang. Imidlertid blir jeg aldri så glad i en character at det er noe reelt problem for meg at han dør. Det får være opp til de andre å bedømme, samt hva man legger i å 'funke'. Vel, jeg kommer ikke til å la ham bli resurrrecta. For det første fordi jeg ikke liker 'raise dead'-spillestilen, for det andre fordi Tharn er en gammel mann som ikke er så forferdelig glad i livet. Men, når det er sagt, vil jeg spille forsiktig; jeg har ingen intensjoner om å få characteren min drept, og vil heller la gruppa i stikken enn å risikere å dø. Jeg ser ikke egentlig hvordan de tingene henger sammen; at characters dør er en vanlig del av rollespill der man løper rundt og sloss, og må forventes. Jeg vet ikke nøyaktig hva som legges i dette. Dog stiller jeg meg litt tvilende til denne formuleringen. Rollespill og dertil liknande er noe jeg driver med på fritiden for å slappe av; jeg orker ikke at det også skal bli stress. Jeg ser ikke på kampanje-fremgang og mer tid investert som noe mål i seg selv; det er viktigere at vi har det gøy når vi spiller. ...Idar- og Bjarne-sikker. Det er ikke alltid like lett (ingen fornærmelse ute å gå her ta det som et kompliment, gutta). Hva legger du i det, egentlig?  Derfor er det litt skuffende at spillere er mest opptatt av å surre og rote, krangle seg i mellom og bruke fem minutter på å diskutere frem og tilbake hvordan, hvorvidt og hvorfor man skal åpne en dør. En av karakterene våre er allerede døde, og han kommer ikke til å komme tilbake. Med den gruppa vi har er det et under at noe blir gjort i det hele tatt. Nå tenker jeg ikke på spillerne, men på karakterene, da det stort sett er evil/cn i alignments ute å går. At noen i det hele tatt vender ryggen til hverandre er et under. Når det er sagt: Hovedsaken for meg er ikke å sloss, drepe, plyndre og levele; vil jeg det, kan jeg spille Diablo II. For meg er det ikke noe problem om folk vil krangle, være uenige, eller være unyttige. Dette er noe av det som gjør rollespill interessant; i så måte synes jeg ikke sist session var noe problem. Jeg ser heller ikke noe problem i at en av characterene døde. Tross alt spiller vi voldelige (til dels onde) folk hvis levebrød er å sloss mot farlige ting, og at man en og annen gang tar repern i en slik geskjeft burde ikke komme som noen overraskelse. Jeg har spilt i svært gode kampanjer men langt høyere dødelighet enn dette, uten at det at folk døde en gang i blant (og ble vekket til live igjen) i seg selv har utgjort noe problem. |
|
|
|
Post by Mr. Bungle on Mar 1, 2004 4:04:36 GMT -5
1) er du glad i karakteren du spiller?
2) hvorfor
Jo, det må jeg si. Så langt har jeg hatt moro med å spille karakteren. Jeg har ikke spillt så veldig mye på personlighet, men den utvikler seg stadig når vi spiller. Selv om det ikke alltid vil være morsomt å vise pupp til monster, kan man alltids finne på nye ting.
3) funker du i spillergruppa?
4) hvorfor?
Vel. Tja... Funker? Zexutha bidrar når partyet trenger hjelp. Samarbeidet inni gruppa har ikke vært så bra. Løsningen er enkel. En karakter blir valgt (velger seg selv) til leder. Da kan resten følge etter. Dette gjelder kun for "hvilken dør" -problematikken i første omgang. Med 6 individer i en spillergruppe, som alle vil gjerne bidra til handlingen, blir det mye snakk samtidig.
For øvrig, av de 6 individene er det 4 evil, og 2 nøytrale? Jeg har liten tro på at gruppen (spillt realistisk) noensinne vil fungere som et team. Men, det kan jo også være gøy å bevitne ;D
5) kommer du til å resurrecte karakteren din om den dør?
6) hvorfor?
Sannsynligvis. Død er et mindre setback, og ambisjonene til min karakter går langt utenfor dødens grenser.
7) kommer du til å bli med videre om karakteren din dør?
8) hvorfor?
Fordi jeg ikke liker når karakterene skiftes ut når de dør. Hvor er spenningen hvis karakterene ikke har dødsangst i kamp? Jeg har til gode å spille en karakter over lengre tid som ikke har dødd på et tidspunkt. Den enste gangen jeg ikke spilte en karakter videre var da min første karakter døde. Han hadde forøvrig nettopp blitt CE med en helm of opposite alignment. Kipt når man er druid.
9) er du villig til å legge ned mer tid og ofre litt for kampanje-fremgang?
Just tell when.
|
|
