Bergensere og rpg.

[Svarte Hanske]

Ifjor ville eg starte en kampanje som omhandlet New York, victorian age etc, i Tromsø, men nå har det blitt satt igang her i Bergen.

Gruppen er snodig sammensatt;

- Brujah. Tidligere soldat, skadet i strid og ble boktrykker. Egentlig trykket han ka som helst, så lenge han fikk penger. Ble med tiden en slags revolusjonær.

- Malkavian. Politisk kranglefant, nasjonalist (for Lithauen), rasist, hmm... Egentlig en ganske vanskelig person, spesielt siden hans flaw e å diskutere på alt, gjerne uten reell mening og hensikt enn diskusjonen.

- Ventrue. Diplomat, finansmegler og generelt sett den som ordner kontrakter. Han anser seg selvsagt som lederen og hjernen i gruppen, og prøver å gi inntrykk av at han e mer adelig enn han noensinne har kunnet være.

- ghoulen til nevnte Ventrue. En dilettante som har et skrekkelig problem i livet sitt; Hvordan bruke alle pengene sine? I tillegg e han en som trener enormt mye.

-Tremere. Litt mer aggressiv enn andre av sin klan, muligens fordi han er en engelsk overklasse-blei uten klasse og etikette. Dette e rollen som mangler forståelse for alt som e mundant og som har en egen ide for kordan humanity funker.

*mer siden*

[Svarte Hanske]

Felles for de alle, var at sires lever i England og at denne gjengen ville dra over til The New World for å lettere skaffe seg makt, prestisje etc. De var blitt kjent med hverandre tidligere, og de møttes på Amerika-skipet som venner og hadde mye de samme mål (unntatt Tremere'n som har fått det for seg at indianere har sikkert mye tøff magi... which he wants).

Med seg fra gamlelandet hadde de alle brev fra sine sires som de skulle overrekke til øverste myndighet i New York. Ventrue-boy sin sire hadde også bedt sin childe ta kontakt med en upstanding Ventrue som residerer i New York, og bo hos ham.

Som sagt, så gjort. De ender opp i haven til denne (mulige) elder ventrue'n som prøver å snakke kontemporær engelsk, men som til stadighet bruker ord som har vært ute av dagligtale i århundrer. Gruppen må gjerne bo hos ham, han kan også hjelpe de på flere andre vis, om de bare gjør ham noen gjentjenester. (Captain Plot-device).

Etter et kort opphold på et Elysium og møte med "prinsen" (han har litt vanskelig for å kalle seg prins over byen siden Camarilla kun kontrollerer søndre Manhattan, resten e Sabbat som leiter etter Camarilla-havens, men han e mer en valgt leder/ general) som krever at alle i byen forsvarer Camarilla-interesser fra Sabbat, foreslår Captain Plot-device at gruppen skal være hans "nøytrale" diplomatiske utsendinger og forhandle om mortal influence og domains med en annen powerhungry kindred.

Vår kjære coterie diskuterte og planla fremgangsmåte, og det som ble enighet om, var at Brujah, Tremere og Malkavian skulle rekognisere de domains det var snakk om. De endte istedenfor opp med å jule opp mange mortal gjeng-medlemmer på nevnte power-kindred's domain, og dermed endte de etterhvert opp i et møte med han og masse hagler. Istedenfor å unnskylde sine handlinger, begynte de å legge frem diplomatiske krav på en lite diplomatisk måte, som synlig plaget Mr. Power. Han kjeftet på de og viste seg lite samarbeidsvillig om ikkje gruppen ville jage vekk sabbat-packs fra hans område (han håpet de skulle dø trying...), de kunne begynne med et pack som han sa spiste på dockworkerne sine.

Igjen skulle de bare rekognisere, uten å dele informasjon med gruppens to siste medlemmer, og drog ut for å jage sabbat. Med hjelp av Auspex, fant de noe som kunne ligne på havens (kjellerkomplekset i et gammelt nedrast kapell), og også en flokk med ghoul-fugler, deriblant en ugle som begynte å bråke idet gruppen snuste rundt i området. Herifra gikk det på trynet nedover...

Brujah og Malkavian lurte på om de kunne få fuglene til å tie stilt ved å skyte på de. Brujah først med sin gamle service-rifle: BOOM! Nix mer kråke (ja, utrolig nok traff han). Malken ville ikkje være dårligere, og skjøt etter uglen med revolveren sin med flere skudd, og fikk såret den en gang før den fløy ut av syne. Da hadde sabbat-packet "let slip the dogs of war", 3 ghoul-bikkjer som kom halsende mot gruppen.

Hundene ble gjort kort prossess på, men det gav resten av packet tid til å komme seg i bedre posisjon.

"Shit, de e cainites" sa en av sabbat-vampene idet han trakk all nearby energy inn i tohåndsverdet sitt og fikk det til å ligne et powersword fra 40k. Vår Tremere-spiller: "what?! I want his magic!"

Combat ensued. Pack-priesten fra sabbat-packet ba alle fuglene i området om å plage gruppen, som fikk de til å måtte konstant trille for frenzy. Ganske annoying å bli hakket i hodet, bæsjet på og i tillegg miste dices med at 30 byduer, kråker og ugler flakset rundt en. Brujah'en gikk jo selvsagt totalt bananas.

Litt senere kom Brujahen ut av frenzy og ble klar over at han hadde hugget ned Malken også. Det var i alt 3 vampyrer i torpor: 2 sabbat og en Malk-frende. Den siste sabbat-vampen ble hakket ihjel av frenzy-boy. Tremeren hadde løpt idet Brujah gikk amok, og forble i skjul under en busk til han var sikker på at frenzy var over. Malken hadde med en ghoul, som var blitt skutt på kloss hold med revolver. Han ville vært død om han ikkje hadde kunnet regenere med å få vamp-blood. Alle trengte å regenere en god del, unntatt Tremere, som egentlig ikkje gjorde noe mer enn å holde seg ute av kampen.

Da combat var over, kunne Tremere smake på blodet til de falne og finne ut alt det som blod-magien kan fortelle ham. Slik fant han ut at kisen med elektro-sverdet var Tremere og av dårligere generation enn han selv. Det ville jo gjøre eventuelle "forhandlinger" med Dominate mye enklere. I essens ville vår Tremere overtale sabbat-Tremere til å "gief powah plx or I haxx u", men ville då være på tomannshånd med fangen. Brujah'en stakk og feedet, Malken nektet å la de to Tremere'ne være aleine og hans klan-flaw kicket inn for fullt. "Stikk, eg vil være aleine med han". "Nei, vi kan ta han med oss til et bedre sted og forhøre ham der". "Gå din vei!" "Nå blir jeg ganske mistenksom på dine intensjoner". "STIKK!" osv, osv... Det ble ganske snart en krangel, og Malken ville at hans ghoul skulle hugge hodet av fangen, for det ville løse problemet slik han så det. Siden de kranglet sånn, tenkte eg at det ville være en kjapp måte å løse problemet på med å la de gjøre en check for frenzy... Vår Tremere tiltet, omtrent som eg regnet med, og de gikk i combat.

Noen strakser senere tok Tremere'n og lempet en torpid Malk vekk noen meter, og hvisket med fangen sin (etter at han gav fangen litt av sitt blod), deretter tvang han (med blood magic) fangen til å bruke blodet sitt, havnet i torpor igjen, og Tremere tok med seg fangen under armen (pumpet styrke...) før de begge forsvant i natten. Han klarte akkurat å unngå sheriffen og hans posse som endelig var kommet til åstedet. Brujahen fikk med seg at snuten var kommet, og fant den torpide malken, hvorpå de alle gjemte seg (eller ble gjemt...) i sabbat-packets haven.

Brujahen administrerte noe av sitt blod til Malken, så han kviknet til igjen og Malken gav av sitt blod til ghoulen sin, som lå urørlig og egentlig relativt død. Da de kom tilbake til de havens de har fått tilgang til, møtte de Keeperen av det Elysiumet de bor på. Hun gjorde noe Malken ikkje hadde gjort; Auspex på "ghoulen". "Har prinsen gitt deg lov til å sire?" "Huh? Oi. Øh. Det kan være jeg har enda et problem...".

Tremeren og fangen holdt seg i skjul i tilsammen tre netter, så fangen var blood bound og proper fucked.

Imens var Ventrue ikkje særlig blid ovenfor de rapportene gruppen overleverte ham, og det ble huskestue. De søkte om møte med prinsen, så Malken kunne unnskylde og forklare seg.

Det ble bestemt at childen skal få leve inntil den e istand til å presentere seg for prinsen, og kanskje etter det punktet også. Vår ventrue fikk lov til å bruke sine hypnotiske krefter på den nye Malken, som skulle fortelle Ventrue ka som hadde skjedd idet Tremere gikk amok. Siden historien inneholdt en skytsengel, fikk han bange anelser. Spilleren lo idet han pekte på character-sheetet til sin sidemann, nærmere bestemt på ordet: Malkavian.
"Det er min profesjonelle mening at det vil være i beste hensikt å ende din childes netter så snart som mulig". Dun-dun-duuuuh!

Det var omtrent det som har skjedd på tre sessions.

[Fleet Admiral Hektor Protektor]

svartehanske said:

- Malkavian. Politisk kranglefant, nasjonalist (for Lithauen), rasist, hmm... Egentlig en ganske vanskelig person, spesielt siden hans flaw e å diskutere på alt, gjerne uten reell mening og hensikt enn diskusjonen.

Huh. Jeg har egentlig alltid sett for meg Jørn som mer av en Caitiff, men så feil kan man altså ta.

;D

[Svarte Hanske]

En vittig detalj må nevnes:

Mr. Ventrue har en forutanelse at "prinsen" i byen e en Lictor, noe som tilsvarer en Archon, bare at Lictor e en klan-tittel innenfor Ventrue (en Archon e på en måte som en dommer, jury og skarpretter rolled into one i vampire society, og en Archon *kan* kaste en prins fra sin posisjon).
Derfor kom han med følgende uttalelse til sin ghoul:

"Reginald, når vi skal dra for å møte prinsen, vil eg at du skal presentere deg med smørsiden opp. Om han vil smake på deg eller ka som helst: La ham. Vi skal ikkje under noen omstendigheter skake prinsen eller vise oss lite samarbeidsvillige".

[Svarte Hanske]

Session 4:

Diplomati og krig.

Det startet med at de diskuterte og planla gjennomføringen av det diplomatiske questet de hadde fått. Et konferanserom på Waldorf-Astoria hotel passet ypperlig til dette, siden flere av gruppen har temporary havens der og det er et Elysium (Torie keeper som har ordnet en del rom som passer perfekt for kindreds, høy leiepris).

Mens de snakket, ble et telegram overlevert dem fra en hotel-ansatt.

"Defensiv posisjon Wall Street".

Brujah'en tok det med en gang, som den tidligere soldaten han er: "Vi skal beskytte pengene..."
Malkaven: "Er dette en Uria's post?"

De fikk ordnet et møte med The Boss, anarch champion, og fikk overbevist ham om at det ville være intelligent å holde seg på godsiden til Camarilla siden han allerede hadde problemer med Sabbat. Anarchen bryr seg svært lite om normer og etiquette, han e mye som bar-eieren i Deadwood, noe som fikk vår godeste Ventrue til å bli lettere annoyed, spesielt idet vår Ventrue presenterte seg og hele sin lineage og anarchen avbrøt ham... En deal ble likevel ordnet, og han la frem en ekstra deal... Om gruppen skaffet ham visse prominente Sabbat-figurer, staked and ready, ville han dele ut et domain ved havnen som reward.

Etter dette benyttet gjengen tiden til å anskaffe seg ny haven, tvinge ut thaumaturgical knowledge fra Tremere antitribu-fangen og trene diverse skills.

Noen dager senere ble det masse problemer i byen! Masseslagsmål, riots og branner! Det begynte på dagen, og tiltok om natten. En stund senere var vår coterie på plass i Wall Street, og patruljerte de viktigste bygningene: Børsen, banker...etc.

De hadde ikkje vært der lenge før et stort pack på 10 vampyrer kom halsende oppover gaten. 9 shovelheads og en Lasombra ductor. Dessverre for packet var de ikkje godt nok bevæpnet for å ta ned kindred, siden de fleste veivet med forskjellige typer slagvåpen normalt tiltenkt idrett. Noen få hadde kniver og revolvere. Ductoren derimot, hadde to gladii.

Tremere-boy var meget glad han hadde fått anledning til å lære seg Path of Blood 4, bedre kjent som "avstands-feeding" og "masquerade-breach numero uno". Den viste seg særs effektiv på shovelheads, siden de ikkje har så mye blod når de ikkje har fått feedet skikkelig... Brujahen hadde skaffet seg en hest og prøvde å ri ned gjengen. Det hadde sikkert fungert bedre om ikkje Herr Lasombra brukte sine skygge-tentakler til å rive av beina til hesten.

Omtrent ett minutt senere, lå hele packet nede for telling. Det var litt minor injuries blant gjengen, men de fikk regenert og vekket opp malken som gikk i torpor. Brujahen, som hadde felt Lasombra'en med et velplassert hugg, husket at han hadde en stake og brukte den. "Han her e min fange". Han metagamet litt om muligheten for at han kunne få obtenebration hvis han diableriserte fangen... Eg fortalte ham at muligheten for at Brujahen ville få en derangement er 100% om han diableriserer, + at Camarilla har som vane å henrette diablerister. Han endte opp med å pakke inn fangen sin i en frakk for å ta med senere.

Litt senere etter "slaget", kom noen av byens topnotch Cammie-leaders ridende. Rapport, etc. Alt så ut til å gå bra ved Wall Street. Godt, godt. De fikk høre at opptøyene var iferd med å bli kontrollert til døde nord på Manhattan. Ny ordre: Hold posisjonen inntil 3 timer før soloppgang. Gå då sørover og hjelp til der så lenge det trengs.

Det ble ikkje noe mer fokusert assault på gruppens posisjon, bare noen stray shovelheads og gjengmedlemmer som var på flukt, og møtte veggen, sverd og thaum.

Lock and load, de gikk sørover for å sjekke opp rundt elysiums og sine havens, da de kom over en heftig kamp:

Masse torpide kropper lå slengt rundt, med sverdkutt overalt, men en stor gjeng shovelheads fremdeles oppegående rundt han elder-vampen de har bodd hos. Han så ut til å klare seg rimelig greit, men det var også en 2,5m. høy mantis-lignende skapning der også. "Eg håper det e en Tzimisce og ikkje noe verre!" sa Ventrue.

Brujah-boy charged med celerity ned for å hjelpe elderen, Malk og Ventrue prøvde å skyte ned noen shovelheads, ghoulen til Ventrue beskyttet sin domitor og Tremere sutlet med blodmagien.

Omtrent her så noen på klokken og spilleren til Brujah sa: "oi, eg skal være stått opp for å gå på jobb om 5 timer". Då rushet vi combat'en på 3min eller så, før vi drog hjem.

Siden Brujahen fikk hjulpet elderen, gjorde de kort prosess på shovelheads rundt seg. Eneste problemet var big boy mantis som var i frenzy og var ute etter Tremere'n. Mantis-boy slengte vekk ghoulen som var i veien, som endte med en ikkje helt uforutsett koma for stakkars ghoulen.

Tremere ble forsøkt klippet istykker, og fikk 5 i skade av et angrep... heldigvis for han så hadde han konsentrert blodet sitt og fikk regenert det rimelig fort. Det skumle trollet av en Tzimisce ble rimelig fort overmannet og Tremere'n skar hodet av ham med en eneste gang. "vi kunne ha fanget ham" sa ghoulen. "Nja, han var bad news og dritskummel, like best han e død" var Ventruens respons. De kom til sine havens idet det ble skumring.

Malken forberedte seg på hans neste møte med "prinsen", som vil skje neste session og avgjøre om han får beholde sin childe og livet.

[Svarte Hanske]

Session 5:

Skumle/ teite avtaler.

Det ble fremlagt at et par viktige Camarilla-kindred var gått tapt i slaget, og det ble advart at en eller flere mulige forrædere kunne være løs. Sabbat visste tydeligvis svært godt kor flere kindred holdt til...

Dette uroet ikkje spillerne mine. De e ny i byen og sikkert ikkje verdt gebyret for å bli assassinated, var den generelle holdningen. Malkavianen og hans childe ble borte vekk. It was presumed they met their fate at the prince's hands.

Ved hjelp av Ventrue, fikk Brujah jobb i politiet, selv om han e krigskadet (mangler en arm). Han fikk en gate å patruljere, og satte straks igang med å belære pøbler og jule opp andre (for å drikke fra de). Papirene som Ventrue hadde *kremt* produsert bevitnet Brujah's ekstreme evne til å pådra seg migrene i helt vanlig dagslys, og foretrakk derfor å arbeide natteskift.

Lasombra'en som de hadde fanget, ble no offer for blood bond til Brujah... Han og Ventrue hadde sterke ønsker om å få lært seg Obtenebration. Fangen prøvde å fortelle de litt basics, men de viste seg komplett evnis i occult forståelse, så han endte opp med å forelese i occult isteden. De kan ikkje lære seg obtenebration uten å kunne occult.

Gruppen gjorde forskjellige merkverdige aktiviteter, og de endte opp med å gjøre masse ærend for samme elder de har jobbet for tidligere. Dette førte de etter hvert til en Setite... Gjengen var veldig skeptisk til kordan de skulle løse det "questet", setites kunne være skumle. Dessuten visste de ikkje kor mange setites det var. Etter flere netter med stakeout, mannet Tremere seg opp til å gå inn til Setite'n og snakke med hun. "Vi backer deg opp fra utsiden".

Der inne fikk Tremere mer eller mindre ordnet "questet" ved hjelp av en lang diplomatisk samtale, men for en pris han ikkje hadde forutsett å måtte betale. Han ble hjulpet til en forståelse om at det å lære bort Thaumaturgy til nevnte Setite ville være en bra ting (som egentlig kan ansees som forræderi mot klan Tremere...), og han ville få tilgang til visse bøker hun (setite) hadde liggende.

Så kom smellen: De besøkte Mr. Elder for å avlevere rapport om at ting var tatt hånd om, då de ble klar over at han hadde besøk. Ikkje hvilket som helst besøk, men en Sabbat bishop... Begge syntes å være fornøyd med hverandre, og omtrentlig overså rollene inntil hun var gått. Gruppen stod bare og måpet. "Er det langt til nærmeste vindu eller dør?" "Tror du vi kan løpe fra elders?" "Uhm, la oss spille ball og se ka vi kan få til".

Det ble klart at elder'en hadde gått over til Sabbat, men syntes ikkje noe ondt om rollene hvis de ikkje besluttet å bytte side de også. Denne siste delen var ikkje rollene klar over, de fleste av de regnet med de var mer eller mindre død hvert øyeblikk.

Ventrue ville bli dominated til å glemme ka han nettopp hadde sett. Gruppen ville ikkje bli med over til Sabbat, men kunne være enig i at Camarilla ikkje var helt fantastisk den heller. "Her skilles våre veier, my loyal companions".

Neste session blir konsekvenser...