Post by Svarte Hanske on Oct 26, 2006 16:34:40 GMT -5
Mens jeg utarbeider en tilrettelagt videreføring av Blue Planet-opplegget, kjører jeg VIKING!-spillet for rpg-hungrige spillere.
Spillet bruker mitt eget spillsystem og det jeg lærer i historien om vikinger og middelalderen. Spillerne stemte enstemnig for at settingen skulle være fantastisk realistisk; Dvs at magi eksisterer, men ellers ganske realistisk og virkelighetsnær.
Dramatis personæ:
Vasijlij i rollen som en voldelig røver. Han er trent gjennom militær struktur, men grunnet sin hedningetro har han vanskelig for å være med de ofte kristne soldatene, og endte derfor opp med å bli omreisende røver isteden.
Finn Henning har også påtatt seg en hedningerolle. Skaldediktning og krigersk fremferd faller naturlig for ham, samtidig som han er den eneste i gruppen som kan lese. Loke er hans favorittgud, noe som er lett forståelig gjennom hans måte å vri situasjoner til sin retning.
Espen valgte også hedning; Samisk shaman. Veldig tilknyttet sin kulturarv og runebomme, der han nomadisk reiser rundt i midtnorge og nordover. Livnærer seg som guide, jeger og vismann.
Våre helter er knyttet sammen av sin angst for kristendommen og de reiser ilag for å finne en måte å styrke sin tro.
På sin reise i nord møtte de en islandsk handelsreisende som var på vei til Nidaros med forskjellige ting. Egentlig hadde han tatt en omvei, for han burde vært der med bøker og brev for flere dager siden. Gruppen hjelper ham til Nidaros, men letter litt på lasten hans underveis... Rolf (Finn-Henning) knabbet en bok.
Vel fremme i Nidaros støtte gruppen på problemer. De ser jo ikke klok ut, ihvertfall ikke Mattis (Espen). Den stakkars samen har en ganske stram kroppsodør og det blir ikke bedre av at han også bruker et gammelt bjørneskinn som frakk og... vel, det meste av klær på ham er det skinnet.
Muligens derfor var det en liten bande på tre katolske trønder-røvere tenkte de skulle banke litt vett i skallen på våre helter.
Ragnar (Vasijlij) er en ganske stor mann. Han består av et veldig corpus, der muskler er overveldende. Med et skremmende brøl gjorde han røvere klar over fakta. To av dem begynte straks å løpe feil vei, mens den fremste ikke la merke til hva hans frender bedrev. Derfor angrep han samen...
...Noe som straks etter resulterte i en overvekt av slag mot røveren og han måtte bukke under for overmakten. Bevisstløshetens trygge favn tok imot hans sinn lik en omtenksom mor tar imot sitt vesle barn.
Siden dette oppstyret skjedde i Nidaros, var almuen tilstede og overvar det hele. Kort efter var soldater på vei for å stoppe rabalderet, da de oppdaget en bevæpnet milits (gruppen) som hadde forårsaket grundig juling på en ikke bare katolsk røver, men også en rikmannsønn!
Rolf, den snakkesalige skalden med tunge skapt av sølv og velsignet av Loke selv, kom seg ut av knipen ved å la soldatene tro han skulle straks dra til gården røveren kom fra og betale bøter til faren. Han skulle også frakte knekten tilbake til sin far i all hast.
De andre to fantene, Ragnar og Mattis, ble slept avgårde til festningen og lagt i jern, nærmest som pant inntil Rolf hadde fått ordnet bøtene.
Men slik skulle det da ei gå! Loke-tilbederen Rolf drog den bevisstløse skrotten inn i en bakgate hvor han så gjorde blot til glede for Loke! Favnet av Lokes gunst, skred han så til festningen og kommanderte like så kommandanten til å utskrive Ragnar og Mattis.
Kommandanten så jo der ikke en skald, men med Lokes bedrag var hans åsyn lik trønderjarlen, noe som bød på øyeblikkelig virkning av hans ordrer.
I frykt for at kommandanten skulle forstå fanteriet, bestemte de seg for å flykte til kaien og hoppe på første utgående skip...
Slik havnet de på sjøveien til Bergen.
Skipet gjorde et stopp i det som idag blir kalt for Molde, og slapp om bord en skatteinnkrever, hans klerk og fire vakter, og også en ganske tung kiste...
Idet skipet skulle legge fra kai, hoppet en qvinde ombord. Like efter ble alle klar over at hun hadde en bøling sinte bønder efter sig, der ville henne vondt. Rolf bestemte sig for at hjelpe den fagre qvinden, og skubbet hun ned på dekk for å skjule hennes lokker fra bermen.
Planen virket og kaien ble fjernere. Qvinden reiste sig, børstet fort av skitt fra sine kleder, før hun kontant besvarte sin gjeld med å plassere en knyttet neve i Rolfs ansikt.
Ragnar var rask med å utdype sin begeistring ovenfor qvinden med sitt utsagn; "Hun liker jeg!"
Hans makker Rolf var nå av et motsatt pathos, der han heller ville se sin angriper bli kastet over bord enn å bli offer for jubel fra Ragnar.
Imens var Mattis gått i transe. Han hadde mange å gande; Hele Nidaros, alle vaktene især, og han ville også finne ut hva skattefuten hadde skjult i kisten sin.
Spillet bruker mitt eget spillsystem og det jeg lærer i historien om vikinger og middelalderen. Spillerne stemte enstemnig for at settingen skulle være fantastisk realistisk; Dvs at magi eksisterer, men ellers ganske realistisk og virkelighetsnær.
Dramatis personæ:
Vasijlij i rollen som en voldelig røver. Han er trent gjennom militær struktur, men grunnet sin hedningetro har han vanskelig for å være med de ofte kristne soldatene, og endte derfor opp med å bli omreisende røver isteden.
Finn Henning har også påtatt seg en hedningerolle. Skaldediktning og krigersk fremferd faller naturlig for ham, samtidig som han er den eneste i gruppen som kan lese. Loke er hans favorittgud, noe som er lett forståelig gjennom hans måte å vri situasjoner til sin retning.
Espen valgte også hedning; Samisk shaman. Veldig tilknyttet sin kulturarv og runebomme, der han nomadisk reiser rundt i midtnorge og nordover. Livnærer seg som guide, jeger og vismann.
Våre helter er knyttet sammen av sin angst for kristendommen og de reiser ilag for å finne en måte å styrke sin tro.
På sin reise i nord møtte de en islandsk handelsreisende som var på vei til Nidaros med forskjellige ting. Egentlig hadde han tatt en omvei, for han burde vært der med bøker og brev for flere dager siden. Gruppen hjelper ham til Nidaros, men letter litt på lasten hans underveis... Rolf (Finn-Henning) knabbet en bok.
Vel fremme i Nidaros støtte gruppen på problemer. De ser jo ikke klok ut, ihvertfall ikke Mattis (Espen). Den stakkars samen har en ganske stram kroppsodør og det blir ikke bedre av at han også bruker et gammelt bjørneskinn som frakk og... vel, det meste av klær på ham er det skinnet.
Muligens derfor var det en liten bande på tre katolske trønder-røvere tenkte de skulle banke litt vett i skallen på våre helter.
Ragnar (Vasijlij) er en ganske stor mann. Han består av et veldig corpus, der muskler er overveldende. Med et skremmende brøl gjorde han røvere klar over fakta. To av dem begynte straks å løpe feil vei, mens den fremste ikke la merke til hva hans frender bedrev. Derfor angrep han samen...
...Noe som straks etter resulterte i en overvekt av slag mot røveren og han måtte bukke under for overmakten. Bevisstløshetens trygge favn tok imot hans sinn lik en omtenksom mor tar imot sitt vesle barn.
Siden dette oppstyret skjedde i Nidaros, var almuen tilstede og overvar det hele. Kort efter var soldater på vei for å stoppe rabalderet, da de oppdaget en bevæpnet milits (gruppen) som hadde forårsaket grundig juling på en ikke bare katolsk røver, men også en rikmannsønn!
Rolf, den snakkesalige skalden med tunge skapt av sølv og velsignet av Loke selv, kom seg ut av knipen ved å la soldatene tro han skulle straks dra til gården røveren kom fra og betale bøter til faren. Han skulle også frakte knekten tilbake til sin far i all hast.
De andre to fantene, Ragnar og Mattis, ble slept avgårde til festningen og lagt i jern, nærmest som pant inntil Rolf hadde fått ordnet bøtene.
Men slik skulle det da ei gå! Loke-tilbederen Rolf drog den bevisstløse skrotten inn i en bakgate hvor han så gjorde blot til glede for Loke! Favnet av Lokes gunst, skred han så til festningen og kommanderte like så kommandanten til å utskrive Ragnar og Mattis.
Kommandanten så jo der ikke en skald, men med Lokes bedrag var hans åsyn lik trønderjarlen, noe som bød på øyeblikkelig virkning av hans ordrer.
I frykt for at kommandanten skulle forstå fanteriet, bestemte de seg for å flykte til kaien og hoppe på første utgående skip...
Slik havnet de på sjøveien til Bergen.
Skipet gjorde et stopp i det som idag blir kalt for Molde, og slapp om bord en skatteinnkrever, hans klerk og fire vakter, og også en ganske tung kiste...
Idet skipet skulle legge fra kai, hoppet en qvinde ombord. Like efter ble alle klar over at hun hadde en bøling sinte bønder efter sig, der ville henne vondt. Rolf bestemte sig for at hjelpe den fagre qvinden, og skubbet hun ned på dekk for å skjule hennes lokker fra bermen.
Planen virket og kaien ble fjernere. Qvinden reiste sig, børstet fort av skitt fra sine kleder, før hun kontant besvarte sin gjeld med å plassere en knyttet neve i Rolfs ansikt.
Ragnar var rask med å utdype sin begeistring ovenfor qvinden med sitt utsagn; "Hun liker jeg!"
Hans makker Rolf var nå av et motsatt pathos, der han heller ville se sin angriper bli kastet over bord enn å bli offer for jubel fra Ragnar.
Imens var Mattis gått i transe. Han hadde mange å gande; Hele Nidaros, alle vaktene især, og han ville også finne ut hva skattefuten hadde skjult i kisten sin.
