|
Post by Fleet Admiral Hektor Protektor on Feb 2, 2006 12:57:40 GMT -5
Vel, da er det klart for atter en av mine patenterte kampanjer for klin gærne og historisk riv ruskende gale hendelser,og denne gangen har turen kommet til dem amerikanske borgerkrigen. Eller rettere sagt, til året 1869, fire år etter at krigen var slutt, og gemyttene hadde begynt å roe seg.
Det var i alle fall det de trodde, de som satt på Capitol Hill og mesket seg med bøffelkjøtt og sine egne egoer. Men i innerste Alabama sitter det en gjeng på fem voksne karer og kvesser våpnene. Fem voksne karer som slett ikke anser krigen for slutt.
De utgjør en celle i terroristorganisasjonen Liberate America, en gruppe nådeløse og grusomme drapsmenn som har opplevd og overled krigen, og har hevn å ta. Deres jobb er å henrette den nyinnsatte President Ulysses Grant, å sprenge kongressen og det hvite hus, og ikke minst å markere en gang for det amerikanske folk hvem som er de Rette Amerikanere.
Disse fem kara gies sjel av Stein, Tea, Idar, Ole og Jørgen, hver tirsdag klokka fire på universitetet. I en verden der utviklingen av teknologi har eksplodert siden krigen, der dampmaskiner i alle tenkelige former og størrelser er den nye trenden, begynner de sitt umulige oppdrag...
|
|
|
Post by Svarte Hanske on Feb 2, 2006 13:26:18 GMT -5
Mitt rollekonsept foreløpig:
- plantasje-eier fra Atlanta. - mistet alt pga krigen. Plantasjen ble brent, slavene rømt eller gjort annet med osv. Har lite penger no. - konen ble voldtatt av yankees. Hun som var gravid og alt... Konen fikk et kraftig sjokk og ligger fremdeles katatonisk på Atlanta Asylum. Barnet ble dødfødt. - min rolle legger selvsagt all skyld på nordstatene, og blir kjempesint av å tenke på denne urettferdige behandlingen. - rollen min var på forretningsbesøk utenbys då dette skjedde. Då han kom tilbake, var det nesten ikkje folk i Atlanta City. Bare masse nedbrente hus, galge på galge bortover hovedgaten der folk fremdeles hang og en skrekkelig stank som drev folk gale. Det var ikkje bedre på plantasjen hans. Siden alt var brent, hadde nordstat-styrken reist videre. - han skal ha litt penger, siden han kom fra en god handel, og har mer eller mindre overlevd på de pengene frem til no. - tenker også at han her kan ha reist rundt i sørstatene etter krigen og holdt taler for å egge folk til opprør og/eller terrorisme mot nordstatene, og at han derfor har funnet fire andre gærninger (de andre spillerne), kanskje også en liten mobb med skråtyggende sidekicks også. - i et nøtteskall: rik, berømt, kongen-på-haugen av Atlanta, rullet seg i penger hele livet, plutselig tap av alle sine goder, sinnsyk. En skikkelig amerikaner, altså. Skal hevne Evangeline, sin kone.
|
|
|
Post by Turtlemonster on Feb 2, 2006 20:29:34 GMT -5
Rollen min ble litt fleshet ut også... Altså... Jeg er et barn av byen Atlanta, som ha pumpet de lokale lærerne og lokførerne for interresant informasjon om nye oppdagelser, og på grunn av dette ble jeg, når jeg var 18, utpekt for en gjennomreisende professor fra et universitet i nordstatene, som med en gang mente jeg måtte bli med ham dit. Jeg fikk betalt opphold og studerte hardt i ett år, før krigen brøt ut, og studerte ett år videre, før jeg ble tatt inn i en (hemmelig) r&d avdeling av nordstatenes militære styrke. (prosjektene var så hemmelig at ikke engang jeg vet hva vi jobbet på) Etter krigen, når budsjettet på prosjektet vi jobbet på svant ut i intet, lengtet jeg etter å komme tilbake til familien, siden kommunikasjon over grensene hadde vært vanskelig... Vi hadde pleid å kommunisere med brev, men brevene sluttet å komme etterhvert... Da jeg endelig kom meg hjem til atlanta, finner jeg ingen fra familien min, men finner, etter grundig etterforskning, ut at mine to brødre ble rekruttert til hæren, min far litt senere, og min mor klarte seg ikke lenge etter at hun fikk høre at alle tre døde av sykdom på vei til slagmarken. Jeg legger all skyld på nordstatene, og tar meg en jobb i gruvedriften for å få endene til å møtes, da min mor hadde bygd seg opp en stor gjeld.
Så... der står jeg altså.... i min fine sorte dress, hvite skjorte og snazzy kortbremmede hatt, og et brennende hat mot nordstatene, røykende på en penere cigarill, og neddynket i kullstøv.
|
|
|
Post by IdarTh on Feb 5, 2006 14:45:50 GMT -5
Jeg kommer til å kjøre mystisk skummel hemmlig bakgrunn, som både er irriterende og betyr at de andre spillerne ikke skal få vite så mye her. Likevel, hovedpunkter: - Født på en gård sånn ca. midt i Louisiana på slutten av 1830-tallet, og vokste opp der. - Var visstnok vestpå noen år før krigen, uvisst av hvilken grunn. Liker generelt sett ikke å snakke om fortiden. - Studerte et år ved Louisiana State Seminary of Learning and Military Academy før krigen brøt ut. - Var under krigen i Louisiana 16. Volunteer Infantry Regiment, som for det meste var en del av Army of Tennessee, som kjempet i de såkalte vestlige felttogene. Ble der etterhvert annenløytnant, og så en del harde kamper. Ble i hæren til krigens slutt, da regimentet hans overga seg i Alabama. - Etter krigen dro han igjen vestover, denne gang for å gjøre det han beskriver som 'speiding og annet frilans-arbeid'. Kom nylig tilbake derfra. - Bærer et uvisst antall våpen mer eller mindre godt skjult; virker forsiktig med å vise dette i dannet selskap. - Nokså stille, smiler sjelden, ler sjeldnere, kommer av og til med spydige, sarkastiske og/eller bitre kommentarer, og virker ikke som om han gjør noen store anstregnelser for å skaffe seg hverken venner eller fiender. Kan en sjelden gang tas i å plystre eller nynne Dixie. - Går kledd i nokså diskre men pene klær, gjerne mørke dresser. - Har tydeligvis en eller annen form for utdanning; driver ofte og leser i diverse bøker, men gjøre lite ut av det. Snakker og fransk på et eller annet nivå. - Motivasjonen hans for å bli med på dette oppdraget virker ikke spesielt klar, men han ser ikke ut til å være utilbørlig skruppelbelastet, og ser heller ikke ut til å like Nordstatenes ledere eller den nåværende situasjonen i Sør spesielt godt. - Drikker en del, men ser ikke ut til å lide under så mange andre laster. Alt for denne gang, tror jeg. GM får naturligvis en mer utfyllende utgave Edit: Endringer
|
|
|
Post by Stroppemannen on Feb 14, 2006 4:31:10 GMT -5
Damien Fawkes er født og oppvokst i Alabama. Han studerte noen år på universitetet og så skaffet han seg et noenlunde suksessrikt yrke som slavehandler.
Da krigen brøt ut ble Damien med i kampen for å kjempe for slavenes rett til å være mindre verdt. Men det gikk ikke så veldig bra.
Da krigen var over stod Damien igjen uten yrke. Han tok seg småjobber her og der, men han hadde vanskelig for å holde på en jobb.
Damien har fortsatt motet oppe. Han regner med at den svarte mann vil komme krypende tilbake og be om tilgivelse, slavearbeid og en god runde juling, men selvsagt må det sendes en "beskjed" til de f#¤@%ngs nordstatene.
-Damien har sort halvlangt hår, normal av vekst (noe puslete) og et pent ytre (med mindre han har vært i (bar)slagsmål).
-Som slavehandler var han av den oppfatning at slavene måtte bli slått til lydighet. Denne oppgaven tok han på seg selv for å gjennomføre, slavene var selvsagt bundet fast i noe (vil jo ikke at de skal ta igjen).
-I tillegg til rasist er han også sexist og sadist, en skummel kombinasjon på soverommet (og ellers i samfunnet generelt).
|
|
|
Post by Fleet Admiral Hektor Protektor on Mar 5, 2006 11:29:07 GMT -5
ATTENTION ALL PASSENGERS.
Jeg beklager å måte skuffe dere alle, men denne kampanjen kommer til å bli avlyst på ubestemt tid. Dette skyldes en serie faktorer, men to av dem skiller seg ut som vesentlige hovedgrunner;
1. Jeg kommer denne uken til å bevege meg inn i semesteroppgaveland, og være der til midten av mai. Av mine 40 studiepoeng er 30 oppgavebasert, og hva de siste ti angår skal det jaggu leveres inn en oppgave eller to der også.
2. Jeg er dritt lei rollespill, miniatyrspill, generelt spill. Jeg eier ikke motivasjon for det om dagen. Så i stedet for å sitte hver tirsdag og late som om jeg har en historie å fortelle dere, og egentlig ha tankene mine et annet sted, velger jeg å avslutte, og heller ta vare på karakterene og plottet til jeg eventuelt kommer på andre tanker.
Igjen, beklager så mye å skuffe dere. Men akkurat dette trenger jeg å gjøre for min egen del.
|
|