Steve Irwin døde faktisk.

[Kohr-Ah]

--> www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1444749.ece

Jeg og kameratene mine hjemmefra var overbeviste over at han kom til å parkere støvlene ved å snuble i sine egne skolisser eller en tilsvarende triviell greie. Trist sak.

[FlightOfGreen]

Huh.

Irwin sprakk omsider. Hans dager fylt av dyreplageri er langt om lenge over? Ja, han har gjort mye for dyrelivet også. Ikke minst satt fokus på problemer. Men hans nevrotiske trekk i forbindelse med enkelte av programmene hans er ikke til å skyve under en stol. Litt for mye show, litt for lite dyrehjelp.

Trist for de etterlatte.

[Lenore]

Han døde vel i sitt rette element, da. Jeg klarer ikke å tenke annet enn at han har litt godt av det, når han absolutt må stikke nesa si og andre kroppsdeler borti alle mulige dyr som helst vil være i fred. Når disse gjerne har gift, skarpe tenner og klør, og/eller er dobbelt så store som mannen, er det egentlig rart han ikke har strøket med før. Men trist er det jo, spesielt for kona og ungene. Etter det jeg har skjønt var han den store helten til Terri.

edit: Altså, ikke godt av å dø, da, ingen har vel for så vidt det, men han var jo uforsiktig. De stakkars dyra gjorde vel ofte ikke annet enn å passe sine egne saker når han kom og stakk neven inn i kjeften på dem osv.

[Zarn]

Jeg var svært glad i Steve Irwin sine programmer. Hans entusiasme virket enormt smittende, og hans utrop på 'Crikey!' var beundringsverdige i sin spontane humor.

Fred være med ham, og måtte han finne store dyr å leke med i de evige jaktmarker, slik som illustrert av M.