Post by Fleet Admiral Hektor Protektor on Sept 4, 2005 13:40:06 GMT -5
Mine 1,000 poeng til kampanjen er som etter hvert kjent ferdig malt og klare til spill, og av den grunn har jeg begynt spilltestingen. Bestemt på at det er denne listen som skal representere mine Iron Warriors i kampanjen, er målet å lære meg hæren utenat, så godt at jeg kunne spille den bakbundet og med bind for øynene, og likevel vinne. Det krever trening, det krever analyse, og ikke minst - det krever at jeg liker listen og koser meg når jeg spiller den.
I denne tråden skal jeg poste uformelle battle reports fra kampene jeg spiller, samt den lærdommen jeg trekker fra hvert enkelt slag. Innspill og kommentarer er som alltid hjertelig velkommen.
Kamp 1 - Iron Warriors vs. Tyranids:
Oppdrag - Cleanse, nivå Gamma.
Med tallene på sin side (61 mot 30 modeller) deployet Lars sine Tyranids glupt i cover foran første runde, mens mine Iron Warriors stilte i en jernmur-formasjon langs midten, med tanks til å dekke flankene. Lieutenant Isijah stilte seg litt til siden for infanteriet, klar til å lande det som måtte komme av Obliterators senere i spillet.
Terningen for første runde kastes, og jeg får æren av å gå først. Min Predator meier ned fem Hormagaunts, og Lieutenanten cruiser mot enden av bordet for å lande eventuelle Obliterators trygt utenfor charge-rekkevidde neste runde. Det er det både det første og det siste den gjør i kampen - så fort det er Tyranidenes tur, blir den skutt i filler av en Zoanthrope. Samtidig begynner resten av Tyranide-hæren en rask og snedig fremferd langs flankene.
Runde to fortoner seg mye som den første, jeg dreper et mindre antall (OK, faktisk bare én) Tyranider og mister en Iron Warrior til Plasma-overheat, mens de pløyer seg tvert gjennom min Rhino-enhet. En Hive Tyrant og en enhet Genestealers i fullt firsprang mot min linje er synonymt med en sikker død. At en bande Hormagaunts samtidig kutter ned en av mine to ild-batterier til tre mann, gjør runden komplett. Her trenger jeg å gjøre noe drastisk, og det snart.
Runde tre, og to Obliterators dukker endelig opp. Klok av skade bestemmer jeg meg for å la den siste Obliteratoren lande på egen hånd senere, og sender Lieutenanten min inn i enheten med Hormagaunts som trakasserer (og faktisk utsletter) ild-batteriet mitt. De to Obliteratorene begynner arbeidet med å tynne ut enheten med Warriors, men klarer bare ett sår på dem.
I runde fire snur flisa noe - mine Iron Warriors dreper to av Lars Warriors, og tar jaggu ut fire Gaunts også. Alt unntatt én Gaunt taes av Obliteratorene, som begynner å gi meg tilbake troen på at stumpene kan reddes. At Tyranidene i løpet av runden ikke klarer å påføre meg et eneste dødsfall, forsterker håpet.
Runde fem drar meg så smått ned på jorden igjen. Jeg får tatt ut fem Gaunts, men mister Lieutenanten min og mister et sår på en Obliterator. Og sammelig setter ikke Hive Tyranten kursen mot Obliterator Vector også. Game-vinneren min så plutselig ut til å dø en særdeles brutal død, og det lille håpet jeg hadde om å stjele til meg et hjørne verdt 500 poeng svant som sprit på et julebord.
Siste runde blir en rask og brutal affære - Vector går ned, Tensor går ned, og Matrix får ett sår. Stående igjen på bordet er mitt andre ild-batteri, om ikke annet intakt, og en småskadd Matrix. Kampen resulterer i en fullt fortjent Victorious Slaughter til Lars Petter og Tyranidene.
Hva lærte man så av dette?
Først og fremst at det kan være jævlig artig å bli banket. Videre at tag-teamet Lieutenant på Bike med Teleport Homer og Obliterators fungerer som bare juling. Ingen av mine units klarte å tjene inn poengene sine, men at mine Obliterators gjorde manns jobb og mer til er det likevel ingen tvil om. Banens beste Kaos-gutt var likevel Lieutenant Isijah, som tok ut Gaunts verdt 70 poeng i tillegg til å gjøre den jobben jeg hadde planlagt ham til.
Den største skuffelsen var uten tvil enheten i Rhino. Planen min var opprinnelig å fôre den til Hive Tyranten, men å redusere den med Melta-ild på veien, og ta ham helt ut med Power Fisten min. Denne planen holdt mål helt til Tyranten klarte sin 6+ Invulnerable Save mot min Meltagun, og klarte å kombinere sin Warp Blast med en full enhet Genestealers. Jeg var sjanseløs. Predatoren skuffet også noe, men dens tidlige sorti kan ene og alene skyldes på uvørenhet fra min side.
Alt i alt har jeg lært at jeg har litt rust i maskineriet, men at jeg helt klart er på vei dit jeg vil være.
Kamp 2 - Iron Warriors vs. Black Templars:
Oppdrag - Cleanse, nivå Omega.
Escalation. Mitt første inntrykk er at nå er jeg fullstendig kjørt, med bare to infanteri-enheter i hæren. Klok av skade fra forrige kamp deployer jeg godt gjemt i cover, og med god nok avstand mellom enhetene til å kunne re-gruppere om uhellet skulle være ute. John Christian ser ut til å tenke de samme tankene, og stabler opp sine Templars med HQ i omtrent samme stil.
Den første runden er sterkt preget av ta-og-føle-på. Begge beveger seg beskjedent rundt i bedre posisjoner for de videre rundene, og det løsnes ikke ett eneste skudd. Runde to blir dertil mer spennende - jeg får både Lieutenanten min, to Obliterators og enheten i Rhino på bordet. De første to Templarene finner døden i enden av en Autocannon og en Lascannon respektivt, mens Obliterator Matrix møter en heller ublid skjebne i form av en Land Speeder og dens Multi-melta.
Slikt kan selvsagt ikke tolereres, så Land Speederen får seg en reversert luftetur når Rhino-enheten dukker opp med Meltaguns og Boltepistoler. Samtidig knekker Vector ytterligere en Initiate, mens Templarene ikke klarer å gjengjelde tjenesten. Predatoren hans blir Shaken, og kan ikke skyte på meg neste runde, noe som gjør ham nødt til å trekke den ut av ildrekkevidde og dermed også tilbake inn i egen sone. Det eneste skåret i gleden er at jeg glemmer å bevege min Lieutenant mot John Christians ildbatteri, og følgelig setter ham i en mindre trivelig situasjon.
Og visserligen gir ikke runde fire svar på tiltale. Foruten Lieutenanten, som smetter unna en Krak Missile, men er for puslete til å stå imot Boltguns, dør ingen denne runden. Lettere irritert over egen taktikkbommert konstaterer jeg at jeg har mistet kontringselementet jeg planla å stoppe ildbatteriet hans med, og at jeg nå må revurdere hele denne flanken. Tankene vender uhelbredelig tilbake til kampen mot Lars og Predatoren.
Runde fem blir et blodbad uten like. Fem Initiates faller for ild fra Tensor og et av mine ild-batterier, og jeg kan gledelig konstatere at jeg med det klarer å redusere en av hans enheter til under scoring strength, og ytterligere en nærmere samme nivå. At John Christian mister ennå en Initiate til overheat, og at hans charge inn mot Tensor koster ham The Emperor's Champion. Skåret i gleden er at Tensor selv møter overmakten i form av en heller ubehagelig Power Fist.
Siste runde, og status er så godt som gjort opp. Min Predator immobiliserer Templar-Predatoren, og jeg klarer å ta ut ytterligere fire Initiates, som koster JC nok en scoring unit. Til tross for tap av mine første to Iron Warriors klarer jeg å befeste to hjørner, hindre John Christian i å befeste noen, og samtidig ha mesteparten av hæren min intakt. En Solid Victory innkasseres greit, etter et fyrverkeri av en kamp.
Hva lærte man så av dette?
At Obliterator-tendensen fra Tyranide-kampen ikke var noe blaff. Med hele 160 poeng av John Christians hær på samvittigheten, er Tensor utvilsomt Dagens Iron Warriors-gutt kåret av en uavhengig jury (han mottar en gavepakke fra dagens kampsponsor). Min Lieutenant gjorde til en viss grad jobben sin da han landet nettopp Tensor trygt, men takket være min blunder mistet han mye av effekten jeg hadde håpet på.
Enheten i Rhino skuffet igjen. Foruten å ta ned Land Speederen (som allerede hadde tjent inn poengene sine) gjorde de overhodet ingenting matnyttig. Hjørnet de skulle holde, ble holdt vel så effektivt av et ild-batteri, og de kom seg ingensteds på grunn av mangel på mål å jobbe mot.
I sum har jeg av disse to kampene lært meg bedre hvordan lista mi funker, og ikke minst at ikke alt jobber like godt sammen som jeg kunne tenke meg. Foran neste kamp kommer jeg til å se litt på Lieutenant Isijahs rolle, om den kanskje kan kombineres med enheten i Rhino. Å ta fra ham sine Melta Bombs (som overhodet ikke kom til nytte, og som jeg ser neppe kommer til å bli brukt så lenge jeg bruker ham som kontringsvåpen) og gi min Aspiring Champion en Teleport Homer, virker som en foreløpig løsning.
Ellers må jeg innrømme at jeg absolutt kunne tenke meg å få inn en Obliterator til. Men det er et prosjekt for utbyggingen til 1,500 poeng.
Det var alt for denne gang - følg med neste uke!
I denne tråden skal jeg poste uformelle battle reports fra kampene jeg spiller, samt den lærdommen jeg trekker fra hvert enkelt slag. Innspill og kommentarer er som alltid hjertelig velkommen.
Kamp 1 - Iron Warriors vs. Tyranids:
Oppdrag - Cleanse, nivå Gamma.
Med tallene på sin side (61 mot 30 modeller) deployet Lars sine Tyranids glupt i cover foran første runde, mens mine Iron Warriors stilte i en jernmur-formasjon langs midten, med tanks til å dekke flankene. Lieutenant Isijah stilte seg litt til siden for infanteriet, klar til å lande det som måtte komme av Obliterators senere i spillet.
Terningen for første runde kastes, og jeg får æren av å gå først. Min Predator meier ned fem Hormagaunts, og Lieutenanten cruiser mot enden av bordet for å lande eventuelle Obliterators trygt utenfor charge-rekkevidde neste runde. Det er det både det første og det siste den gjør i kampen - så fort det er Tyranidenes tur, blir den skutt i filler av en Zoanthrope. Samtidig begynner resten av Tyranide-hæren en rask og snedig fremferd langs flankene.
Runde to fortoner seg mye som den første, jeg dreper et mindre antall (OK, faktisk bare én) Tyranider og mister en Iron Warrior til Plasma-overheat, mens de pløyer seg tvert gjennom min Rhino-enhet. En Hive Tyrant og en enhet Genestealers i fullt firsprang mot min linje er synonymt med en sikker død. At en bande Hormagaunts samtidig kutter ned en av mine to ild-batterier til tre mann, gjør runden komplett. Her trenger jeg å gjøre noe drastisk, og det snart.
Runde tre, og to Obliterators dukker endelig opp. Klok av skade bestemmer jeg meg for å la den siste Obliteratoren lande på egen hånd senere, og sender Lieutenanten min inn i enheten med Hormagaunts som trakasserer (og faktisk utsletter) ild-batteriet mitt. De to Obliteratorene begynner arbeidet med å tynne ut enheten med Warriors, men klarer bare ett sår på dem.
I runde fire snur flisa noe - mine Iron Warriors dreper to av Lars Warriors, og tar jaggu ut fire Gaunts også. Alt unntatt én Gaunt taes av Obliteratorene, som begynner å gi meg tilbake troen på at stumpene kan reddes. At Tyranidene i løpet av runden ikke klarer å påføre meg et eneste dødsfall, forsterker håpet.
Runde fem drar meg så smått ned på jorden igjen. Jeg får tatt ut fem Gaunts, men mister Lieutenanten min og mister et sår på en Obliterator. Og sammelig setter ikke Hive Tyranten kursen mot Obliterator Vector også. Game-vinneren min så plutselig ut til å dø en særdeles brutal død, og det lille håpet jeg hadde om å stjele til meg et hjørne verdt 500 poeng svant som sprit på et julebord.
Siste runde blir en rask og brutal affære - Vector går ned, Tensor går ned, og Matrix får ett sår. Stående igjen på bordet er mitt andre ild-batteri, om ikke annet intakt, og en småskadd Matrix. Kampen resulterer i en fullt fortjent Victorious Slaughter til Lars Petter og Tyranidene.
Hva lærte man så av dette?
Først og fremst at det kan være jævlig artig å bli banket. Videre at tag-teamet Lieutenant på Bike med Teleport Homer og Obliterators fungerer som bare juling. Ingen av mine units klarte å tjene inn poengene sine, men at mine Obliterators gjorde manns jobb og mer til er det likevel ingen tvil om. Banens beste Kaos-gutt var likevel Lieutenant Isijah, som tok ut Gaunts verdt 70 poeng i tillegg til å gjøre den jobben jeg hadde planlagt ham til.
Den største skuffelsen var uten tvil enheten i Rhino. Planen min var opprinnelig å fôre den til Hive Tyranten, men å redusere den med Melta-ild på veien, og ta ham helt ut med Power Fisten min. Denne planen holdt mål helt til Tyranten klarte sin 6+ Invulnerable Save mot min Meltagun, og klarte å kombinere sin Warp Blast med en full enhet Genestealers. Jeg var sjanseløs. Predatoren skuffet også noe, men dens tidlige sorti kan ene og alene skyldes på uvørenhet fra min side.
Alt i alt har jeg lært at jeg har litt rust i maskineriet, men at jeg helt klart er på vei dit jeg vil være.
Kamp 2 - Iron Warriors vs. Black Templars:
Oppdrag - Cleanse, nivå Omega.
Escalation. Mitt første inntrykk er at nå er jeg fullstendig kjørt, med bare to infanteri-enheter i hæren. Klok av skade fra forrige kamp deployer jeg godt gjemt i cover, og med god nok avstand mellom enhetene til å kunne re-gruppere om uhellet skulle være ute. John Christian ser ut til å tenke de samme tankene, og stabler opp sine Templars med HQ i omtrent samme stil.
Den første runden er sterkt preget av ta-og-føle-på. Begge beveger seg beskjedent rundt i bedre posisjoner for de videre rundene, og det løsnes ikke ett eneste skudd. Runde to blir dertil mer spennende - jeg får både Lieutenanten min, to Obliterators og enheten i Rhino på bordet. De første to Templarene finner døden i enden av en Autocannon og en Lascannon respektivt, mens Obliterator Matrix møter en heller ublid skjebne i form av en Land Speeder og dens Multi-melta.
Slikt kan selvsagt ikke tolereres, så Land Speederen får seg en reversert luftetur når Rhino-enheten dukker opp med Meltaguns og Boltepistoler. Samtidig knekker Vector ytterligere en Initiate, mens Templarene ikke klarer å gjengjelde tjenesten. Predatoren hans blir Shaken, og kan ikke skyte på meg neste runde, noe som gjør ham nødt til å trekke den ut av ildrekkevidde og dermed også tilbake inn i egen sone. Det eneste skåret i gleden er at jeg glemmer å bevege min Lieutenant mot John Christians ildbatteri, og følgelig setter ham i en mindre trivelig situasjon.
Og visserligen gir ikke runde fire svar på tiltale. Foruten Lieutenanten, som smetter unna en Krak Missile, men er for puslete til å stå imot Boltguns, dør ingen denne runden. Lettere irritert over egen taktikkbommert konstaterer jeg at jeg har mistet kontringselementet jeg planla å stoppe ildbatteriet hans med, og at jeg nå må revurdere hele denne flanken. Tankene vender uhelbredelig tilbake til kampen mot Lars og Predatoren.
Runde fem blir et blodbad uten like. Fem Initiates faller for ild fra Tensor og et av mine ild-batterier, og jeg kan gledelig konstatere at jeg med det klarer å redusere en av hans enheter til under scoring strength, og ytterligere en nærmere samme nivå. At John Christian mister ennå en Initiate til overheat, og at hans charge inn mot Tensor koster ham The Emperor's Champion. Skåret i gleden er at Tensor selv møter overmakten i form av en heller ubehagelig Power Fist.
Siste runde, og status er så godt som gjort opp. Min Predator immobiliserer Templar-Predatoren, og jeg klarer å ta ut ytterligere fire Initiates, som koster JC nok en scoring unit. Til tross for tap av mine første to Iron Warriors klarer jeg å befeste to hjørner, hindre John Christian i å befeste noen, og samtidig ha mesteparten av hæren min intakt. En Solid Victory innkasseres greit, etter et fyrverkeri av en kamp.
Hva lærte man så av dette?
At Obliterator-tendensen fra Tyranide-kampen ikke var noe blaff. Med hele 160 poeng av John Christians hær på samvittigheten, er Tensor utvilsomt Dagens Iron Warriors-gutt kåret av en uavhengig jury (han mottar en gavepakke fra dagens kampsponsor). Min Lieutenant gjorde til en viss grad jobben sin da han landet nettopp Tensor trygt, men takket være min blunder mistet han mye av effekten jeg hadde håpet på.
Enheten i Rhino skuffet igjen. Foruten å ta ned Land Speederen (som allerede hadde tjent inn poengene sine) gjorde de overhodet ingenting matnyttig. Hjørnet de skulle holde, ble holdt vel så effektivt av et ild-batteri, og de kom seg ingensteds på grunn av mangel på mål å jobbe mot.
I sum har jeg av disse to kampene lært meg bedre hvordan lista mi funker, og ikke minst at ikke alt jobber like godt sammen som jeg kunne tenke meg. Foran neste kamp kommer jeg til å se litt på Lieutenant Isijahs rolle, om den kanskje kan kombineres med enheten i Rhino. Å ta fra ham sine Melta Bombs (som overhodet ikke kom til nytte, og som jeg ser neppe kommer til å bli brukt så lenge jeg bruker ham som kontringsvåpen) og gi min Aspiring Champion en Teleport Homer, virker som en foreløpig løsning.
Ellers må jeg innrømme at jeg absolutt kunne tenke meg å få inn en Obliterator til. Men det er et prosjekt for utbyggingen til 1,500 poeng.
Det var alt for denne gang - følg med neste uke!
