Favoritt TSR/WotC-setting.

[Kohr-Ah]

Inspirert av en kommentar i "D&D-sitat"-tråden setter jeg opp dette pollet. Jeg mener i alle fall at settinger defineres av mengden Rumness, og ikke antallet av/kvalitetet på ektra-hax0rz-regional-whatnots regler de introduserer. Stem i vei på settingene dere liker...kanskje ender det opp i en kampanje?

(For å finne ut hva 'rumness' er: www.seankreynolds.com/rpgfiles/gaming/forgottenrumsstory.html)#nosmileys

[IdarTh]

Planescape edger ut Al-Qadim med en hårsbredd. Begge er veldig gode vrier på standard fantasy, hver på sin måte.

Ser ikke Spelljammer eller Dragonlance på lista, forresten; den siste er (eller var, i alle fall) en av de større.

[Kohr-Ah]

Jau, men jeg har en tendens til å glemme SJ og DL. Førte opp "andre" og oppfordring om å spesifisere i en post, dog.

Pleinskeip er forøvrig genialt. Skal ta med 2nd Ed. Boxed Set'et når jeg kommer oppover fra ferien...skal se om jeg klarer å finne tak i Dark Sun boksen min også.

Når det kommer til Pleinskeip er det verd å sjekke ut følgende: www.montecook.com/mpress_Doors.html

Kan bli bra, hvis blir bra skal jeg kjøpe den, tror jeg.#nosmileys

[Zarn]

Jeg er intrigert av Urban Arcana settingen for d20, og jeg er også intrigert av Forgotten Realms sin Underdark - med varianter som spesifisert i Dragon. Derfor "Annet".

[Insignium]

Den DM som ikke lager sin egen verden vil aldri klare å leve seg så godt inn i sin egen verden som en som har laget sin egen. Min verden er den eneste jeg kan være DM i. Og heldigvis har jeg så langt sluppet å spille i kjøpte verdner. Selvsagt har de stor erfaring som lager verdnene, men det vil ikke bli like bra uansett.

Dessutn så er de aller aller fleste settingene så utrolig konservative.

[Kohr-Ah]

insignium said:

Den DM som ikke lager sin egen verden vil aldri klare å leve seg så godt inn i sin egen verden som en som har laget sin egen. Min verden er den eneste jeg kan være DM i. Og heldigvis har jeg så langt sluppet å spille i kjøpte verdner. Selvsagt har de stor erfaring som lager verdnene, men det vil ikke bli like bra uansett.

Dessutn så er de aller aller fleste settingene så utrolig konservative.

Jeg er ikke en av de største tilhengerne av D&D i Studentforeningen Studentforeningen Imladris men i lys av den forrige posten må jeg ta de "ferdige" settingene til D&D (og alle andre systemer, som WW's World of Darkness) i forsvar.

Hvorvidt en klarer å leve seg inn i en verden eller ikke er etter min oppfatning ikke nødvendigvis relatert til om en selv har laget den eller ikke. Min erfaring er at verdenens "opphav" er en av de minst viktige faktorne i en kampanje. Det er viktigere at spillederen er motivert, har en historie som ønskes fortalt, og en vilje til å legge til rette for at spillopplevelsen skal være underholdende. Jeg vil påstå at innlevelse skapes av disse faktorene og ikke verdenens opphav. Jeg har spilt med spilledere som har hatt like stor innlevese i en kjøpt setting som i en hjemmesnekret en.

Hvordan skal det gå hvis en anvender din egen tese om en spilleders innlevelse på spillere? Er det noen forskjell for en spiller om verdenen der spillet foregår er kjøpt eller laget av spillederen? Det vil jo i begge tilfeller være verdener spillerne selv ikke har laget? Hva er i såfall forskjellen på en kjøpt verden og en som en av de andre i spillegruppa har laget? Det eneste må vel være at den ene kostet penger og kom i en boks. Resultatet er i alle fall i følge din tese at innlevelsen ikke blir så bra som den kunne ha vært.

Selvfølgelig kan man jo forbigå dette "problemet" ved at alle er med på å bygge verdenen. Dette innebærer jo at ingen person har stått for hele verdenen. Vil innlevelsen til den som på et gitt tidspunkt er spilleder da være senket noe mens spillernes innlevelse, ettersom de også har deltatt i skapelsen, vil være hevet noe?

Moralen må vel være at evnen til innlevelse ikke har så mye med om en selv har laget verdenen å gjøre. Med mindre en selv gjør det til et problem. Rollespill som egenskap må vel kunne generaliseres til mental smidighet; Evne til å sette seg inn i situasjoner, følelser og hele verdensbilder. Denne egenskapen blir ikke nødvendigvis stimulert av at man bare bruker eget materiale. Videre vil jeg påstå at selve rollespillinga i utgangspunket ikke trenger å være relatert til verdenens opphav. En spillgruppe kan ha så mye innlevelse de bare vil i verdenen, men all den tid det eneste de gjør er å hoppe rundt i grotter og frigjøre skatter fra monstre vil det ikke ha noe å si.

Noen andre poenger om kjøpte verdener som kan være av interesse:
-"Ferdige verdener" er ikke ferdige før du har resignert totalt som rollespiller og kjører moduler rett fra boka. Som i alle rollespill er ikke spillinga mer enn det en gjør den til. Således vil jeg si at din påstand om at kjøpte settinger er så konservative faller som problemstilling - det er ikke et problem med mindre en gjør det til det, og hvorfor ikke se på en verden andre har laget som en utfordring; rollespill innenfor andre rammer enn de en selv har tenkt frem (!).
-En ferdig verden kan være tidsbesparende. Hvis en gruppe skal spille en ny kampanje og vil variere setting er det kanskje enklere å kjøpe en enn å bruke mye tid på å snekre sammen en hel verden.
-En ferdig verden har kanskje en hel del bøker og fluff som finner sted i verdenen, og som kan gjøre at flere spillere har et levende bilde av verdenen i hodet sitt. Hvis ikke dette bidrar til innlevelse vet ikke jeg.

Selvfølgelig har ferdige verdener enkelte fallgruver; hva om spillerne også har lest i den og den boka, rollefigurene vet ikke det som spillerne som har lest "teh stfu-n00b l3g3nd" vet, og så videre. Jeg har så langt ikke opplevd at WotC sine stormtropper har stormet spillingene våre og gitt oss juling fordi vi har endra på ting som står i bøkene deres når vi har brukt Forgotten Realms som setting i D&D-kampanjer. Slike fallgruver er bare tilstede hvis man ikke vil være kreative og tenke selv. Hvis en lar slikt bli et problem har man egentlig gitt opp allerede. Dessuten er et viktig element av rollespillet at man stoler på at spillerne sine ikke vil misbruke ting de vet, men det er en annen diskusjon.

Til slutt vil jeg spørre om du egentlig er så glad for at du har "sluppet" å spille i en kjøpt? Er det mulig at du gått glipp av noe? Er det ypperste av alt rollespill det som et tenkt ut sene kvelder etter en god session meg gjengen? Har de som har laget en av de "ferdige" settingene vært inspirert av slike gode spillinger med sin gjeng? Hva er egentlig viktigst - det å spille rollespill og ha det gøy, eller de forestillingene og arbitrære/dogmatiske reglene vi har om "rett rollespilling"?

Uansett hva du kommer frem til håper jeg du har det gøy, det er jo derfor vi har rollespill som hobby.

[Mr. Bungle]

Alt det Khor-Ah sa

/nod

Jeg har for det meste i D&D (2nd, 3.0, 3.5) spillt i ferdiglagde settinger. For eksempel Forgotten Realms, Planescape, Greyhawk, Ravenloft, etc... Men det har ikke betydd noe for min rollespilling, vil jeg påstå. Den store fordelen med moduler er rett å slett at DMen slipper å finne på masse lurt til hver gang, han/hun bare tilpasser eventyrene til den kampanjen som det spilles i.

"teh stfu-n00b l3g3nd"

Jeg har enda ikke lest en modul og så senere spillt den, og tanken på å gjøre det slår meg som idiotisk. Hva skulle være vitsen med å fjerne all spenning fra eventyret? "Å, ja. Buff opp folkens! I neste rom husker jeg at det var en lv 4 ogre barbar!" - kjempegøy....

Nei, tilbake til poenget;
Kampanjer blir gøy hvis spillere og DM har det gøy når de spiller!

[Kzer-Za]

En verden er bare så god som personen som lager den IMO!

Dvs at om man lager den selv eller om det er andre som lager den og du kjøper den så er det viktige at den passerer det jeg kaller "logic-check" og uansett hvor høytflyvende, magifyllt eller meta-univers det er, at det er en viss logikk til universet og at det er i en balanse med seg selv.

Selv har jeg laget massevis av verdener og spilt i mange ferdiglagde verdener... Forskjellen for meg er stort sett hvor detaljert man gjør ting og hvor mye arbeid det tar, ikke om en er bedre enn den andre. Ja, ferdigkjøpte krever at du setter deg inn i den, noe man slipper med de man lager selv, men så sparer man også mye tid i forhold til å lage alt fra scratch...

Poenget for meg er dog at man skal som GM være fleksibel... Om man lager en verden selv eller en ferdiglaget en så skal spillerne ha en mulighet til å påvirke verdenen rundt seg og ting skal som sagt ha en viss logikk. Å spille moduler hvor man vil gjøre en action men ikke får lov fordi den ikke er lista opp blant alternativene er for meg den dårligste form for rollespill...

Disse ferdige modulene kan være genialt skrevet, og er ofte det, men man må ta det som inspirasjon og gjøre det til sitt eget konsept underveis... Å sitte og bla frem og tilbake bare for å finne ut hva noen svarer på det en character akkurat sa tar tid og gjør at dynamikken i spillet dør!

En annen fare med ferdiglagde er jo også at spillerne har lest den fra før av, og har man spilt en modul en gang og spiller den slavisk igjen så er det jo ingen utfordring, og vanskelig å ikke bli preget av ting som ikke er character-knowledge...

Min erfaring er at om man skal lage de mest episke rollespillene så bør man helst lage en egen verden, fordi de ferdige ofte har visse elementer som er kritiske, mens man kan skreddersy dette i sin egen. Spillesystemene har ofte ikke problemer her i seg selv, men det er for eksempel begrenset hvor mange "dark jedi's" man kan sende rundt i Star Wars eller hvor mange ganger keiseren kan dø utenom i filmene. I din egen verden kan du holde på friere sånn sett...

Det viktige å huske er stort sett dog at de som lager disse tingene har dette som jobb, og grunnen til at de har det er at de er gode til det de driver med!

Konklusjonen for min del blir dermed Egen verden versus ferdig verden er lik draw.
Alt annet vs. modul er lik alt er bedre enn modul

Kzer-Za har talt...

[Turtlemonster]

mmmm... planescape... verdenen som inkorporerer alle de andre... mvahaha!

[IdarTh]

insignium said:

Dessutn så er de aller aller fleste settingene så utrolig konservative.

Vil du si at Al-Qadim, Dark Sun og Planescape er konservative?

[Insignium]

Al-Qadim og Dark Sun er meg ukjent. Planescape har jeg ikke sett så nøye på. Har lest på det en gang, men for lengst glemt det. Isåfall har jeg tydeligvis gått glipp av de mest originale (typisk ikke sant?).

Jeg må også si at jeg er enig i mye som er sagt. Spesielt siden en forhandslaget verden er bedre enn en verden laget av en fantasiløs eller en lat DM. Mitt poeng er. Ingen verden blir bedre framstilt av DMen enn den som han selv har brukt mye tid og energi på å lage etter sin egen logikk (forutsatt at spilllederen har en rimelig dose fantasi).

Kanskje burde jeg heller si at situasjonen er så viktig at den tipper vekten i forskjellige retninger, alt etter...

[FlightOfGreen]

insignium said:

Jeg må også si at jeg er enig i mye som er sagt. Spesielt siden en forhandslaget verden er bedre enn en verden laget av en fantasiløs eller en lat DM. Mitt poeng er. Ingen verden blir bedre framstilt av DMen enn den som han selv har brukt mye tid og energi på å lage etter sin egen logikk (forutsatt at spilllederen har en rimelig dose fantasi).

Dette er på ingen som helst mulig måte en absolutt og universell sannhet når det kommer til dette temaet. Jeg vil egentlig ikke si så mye mer om det. Folk er forskjellige, enkelt og greit. Noen klarer helt uproblematisk å leve seg inn i settinger ikke skapt av dem selv, og andre ikke. Men å si at "ingen verden blir bedre fremstilt..." blir ikke helt riktig.

Helt hypotetisk sett, la oss si at du brukte én time på å skape din egen setting, og du føler at du kan leve deg inn i den verden. Hva om jeg brukte to timer på å sette meg inn i en setting jeg ikke lagde? Har jeg da kanskje en bedre forutsetning for å leve meg inn i den verden? Tross i at jeg ikke skapte den?

Eller hva om jeg brukte like lang tid på å sette meg inn i en verden jeg ikke skapte, som du brukte tid på å lage en egen setting. Hvorfor skal det være lettere å leve seg inn i din verden?

Hva vil spillerne dine si? De lagde ikke noen verden. Klarer de å leve seg inn i din setting? Jeg vil håpe at de klarer det. Dersom det ikke er tilfelle, vil jeg påstå at poenget er borte.

Uansett, jeg gjentar mitt poeng: Det er ingen absolutt sannhet at jeg kan leve meg bedre inn i en verden jeg selv lagde, i motsetning til en ferdiglaget setting. Forskjellen i hovedsak er at du ikke trenger å ta deg bryet meg å fjerne ting du ikke liker fra en ferdig setting, ettersom du lager alt fra scratch. Det er dog et mer eller mindre verdiløst poeng.

Hele poenget er følgende: Verden er det du selv gjør ut av det. Således er alt et spørsmål om evne for innlevelse.

Til slutt kan jeg legge til at det var på ingen måte meningen å høres... streng ut. Smaken er som baken... den er delt. Og takk høyere makter for det.

[Insignium]

Vil argumentere at 2 timer ikke kan betegnes som mye tid når man lager en verden (har gjentatte ganger testkjørt og fikset på min i over 1 1/2 år). Selvfølgelig kan det være hardere for spillerne å leve seg inn i en verden enn en annen uavhengig av hvem som laget den. Mitt poeng gjaldt spilllederen og ikke spillerne. Det har like mye å gjøre med hvor avansert verden er, hvor stor, nytenkende, etc. Og ikke minst hvor veltalende DMen er.

Men ta to verdener som er identiske i sin vanskelighetsgrad for spillerne å sette seg inn i den. (Et rent hypotetisk spørsmål). Det som spilllederen har selv skrevet ned og funnet på, muligens korrigert, sitter mye klarere for ham enn det som han bare har lest om, forutsatt at det blir brukt like mye tid og energi på begge deler.

[FlightOfGreen]

insignium said:

Vil argumentere at 2 timer ikke kan betegnes som mye tid når man lager en verden (har gjentatte ganger testkjørt og fikset på min i over 1 1/2 år).

Selvfølgelig er det lite tid. Legg derfor merke til at jeg sa hypotetisk sett, som i "for argumentasjonens del". Ved å holde tallene enkle blir det lettere å følge med på et resonnement. På ingen måte indikerte jeg at to timer var tilstrekkelig tid.

insignium said:

Selvfølgelig kan det være hardere for spillerne å leve seg inn i en verden enn en annen uavhengig av hvem som laget den. Mitt poeng gjaldt spilllederen og ikke spillerne. Det har like mye å gjøre med hvor avansert verden er, hvor stor, nytenkende, etc. Og ikke minst hvor veltalende DMen er.

Du er inne på noe nå, iallfall av slutten av ditt poeng her. Avansert, stor, nytenkende er dog ikke nødvendige kriterier for en god historie. Muligens i D&D, men på ingen måte for rollespill generelt ettersom det ikke handler om verken stats, monsters, innovative verdener, men om rollefigurer og hvordan de ville oppført seg, hva de ville gjort i den gitte situasjon. Likevel, en DM/GM/ST bør ikke drive med det han gjør dersom det utelukkende er for sin egen del. Jeg sier ikke at det er tilfelle for deg, og således kan jeg til en viss grad si meg enig i at det kan være lettere å leve seg inn i en verden man selv har skapt, men dette er på ingen måte generelt for alle.

insignium said:

Men ta to verdener som er identiske i sin vanskelighetsgrad for spillerne å sette seg inn i den. (Et rent hypotetisk spørsmål). Det som spilllederen har selv skrevet ned og funnet på, muligens korrigert, sitter mye klarere for ham enn det som han bare har lest om, forutsatt at det blir brukt like mye tid og energi på begge deler.

Jeg har sagt det flere ganger, og folk blir nok ikke noe gladere for at jeg gjentar det... men det er ikke nødvendigvis slik at det sitter mye klarere for ham eller henne. Folk er forskjellige. Samtlige spill jeg har kjørt, som oftest uten system i det hele tatt, har vært endret på i en eller annen form. Dette gjelder uansett om jeg selv har skrevet settingen eller om jeg har brukt en allerede eksisterende en. Regler og bøker og settinger og alt det der, det er til for å endres. Det er et utgangspunkt som venter på å bli formet og tilpasset den aktuelle gruppe. Om jeg tok hvilkens som helst D&D setting (gudene forby at dette faktisk skjer) så ville jeg med den største sannsynlighet på ett eller annet tidspunkt endre på noe. Hvorfor? Fordi det kanskje ville passe meg og mine spillere bedre. Ingenting er slått i stein her, som vi vet. Det er et spørsmål om hva som er best for din gruppe.