Post by Svarte Hanske on Nov 19, 2007 12:09:45 GMT -5
Så nettopp denne filmen på nytt, for første gang siden 2001 eller noe deromkring.
Guillermo del Toro's forrige film, Labyrinto del Fauno (Pan's Labyrint), var en mye større suksess enn Djevelens Ryggrad, selv om de to filmene har ganske mye til felles;
Denne filmen foregår under den spanske borgerkrigen, uklart nøyaktig årstall, men det har ikke så mye å si, for filmen bruker gutten Carlos som fokal-punkt. Carlos blir i starten av filmen kjørt til et tilfluktsted for gutter ute på landet. Stedet er et slags barnehjem og skole for disse, med et par eldre mennesker som lærere og noen yngre mennesker som fungerer som vaskepersonale og vaktmestre.
De to eldre, en herremann som ser ut til å være utdannet lege og en kvinne som tar seg av språk- og historie undervisning, og faren til Carlos synes å være på samme side i krigen. Iløpet av de fem første minuttene snakker de tre sammen, Carlos far blir fort lappet sammen av legen før han forlater Carlos hos disse nye menneskene uten et ord.
Midt i skolegården står det en svær bombe. Den ser ut til å være omtrent tre meter høy og en meter i diameter. Blindgjengeren står borret ned i jorden, og rusten tyder på at den har stått der en stund.
For hver natt som går, og også på dagtid, blir det mer og mer klart for Carlos at det spøker på dette stedet. Det blir ikke bedre av at legen har baby-fostre på glasskrukker, og drikker fra disse. Han sier det er det beste potens-middelet å få tak i, og ser sulten i retning hun andre eldre kvinnen.
Nesten all handling foregår på denne skolen. Det er kun i en scene legen blir tilkalt til et annet sted, og filmen viser, ganske subtilt, hva han opplever.
Ganske i starten blir det hintet om at skolen ikke bare er et tilfluktsted, men også skjuler ting for en av sidene i krigen. På kjøkkenet har de en safe som er godt skjult i veggen. Carlos far gav de eldre et par gullbarrer før han drog...
Dette er ikke en freakshow grøsser der det er close-ups på blod og gørr. Filmen er ganske lavmælt og rolig, man får påminnelser av at det er en krig som pågår og at noe har skjedd på skolen som får et spøkelse til å gå igjen.
Det som jeg synes er fantastisk, er måten spøkelset er fremstilt. Det er en gutt som ble druknet, og når det prøver å snakke er det som å høre lyder i vann. Våte spor viser hvor spøkelset ferdes og omrisset av spøkelset ser også ut til å være bløtet i vann.
I tempo er filmen ganske lik Labyrinto del Fauno; Det går sakte, barn opplever rare ting og blir skremt, før de voksne tar helt av mot slutten og krigen kommer til døren.
Guillermo del Toro's forrige film, Labyrinto del Fauno (Pan's Labyrint), var en mye større suksess enn Djevelens Ryggrad, selv om de to filmene har ganske mye til felles;
Denne filmen foregår under den spanske borgerkrigen, uklart nøyaktig årstall, men det har ikke så mye å si, for filmen bruker gutten Carlos som fokal-punkt. Carlos blir i starten av filmen kjørt til et tilfluktsted for gutter ute på landet. Stedet er et slags barnehjem og skole for disse, med et par eldre mennesker som lærere og noen yngre mennesker som fungerer som vaskepersonale og vaktmestre.
De to eldre, en herremann som ser ut til å være utdannet lege og en kvinne som tar seg av språk- og historie undervisning, og faren til Carlos synes å være på samme side i krigen. Iløpet av de fem første minuttene snakker de tre sammen, Carlos far blir fort lappet sammen av legen før han forlater Carlos hos disse nye menneskene uten et ord.
Midt i skolegården står det en svær bombe. Den ser ut til å være omtrent tre meter høy og en meter i diameter. Blindgjengeren står borret ned i jorden, og rusten tyder på at den har stått der en stund.
For hver natt som går, og også på dagtid, blir det mer og mer klart for Carlos at det spøker på dette stedet. Det blir ikke bedre av at legen har baby-fostre på glasskrukker, og drikker fra disse. Han sier det er det beste potens-middelet å få tak i, og ser sulten i retning hun andre eldre kvinnen.
Nesten all handling foregår på denne skolen. Det er kun i en scene legen blir tilkalt til et annet sted, og filmen viser, ganske subtilt, hva han opplever.
Ganske i starten blir det hintet om at skolen ikke bare er et tilfluktsted, men også skjuler ting for en av sidene i krigen. På kjøkkenet har de en safe som er godt skjult i veggen. Carlos far gav de eldre et par gullbarrer før han drog...
Dette er ikke en freakshow grøsser der det er close-ups på blod og gørr. Filmen er ganske lavmælt og rolig, man får påminnelser av at det er en krig som pågår og at noe har skjedd på skolen som får et spøkelse til å gå igjen.
Det som jeg synes er fantastisk, er måten spøkelset er fremstilt. Det er en gutt som ble druknet, og når det prøver å snakke er det som å høre lyder i vann. Våte spor viser hvor spøkelset ferdes og omrisset av spøkelset ser også ut til å være bløtet i vann.
I tempo er filmen ganske lik Labyrinto del Fauno; Det går sakte, barn opplever rare ting og blir skremt, før de voksne tar helt av mot slutten og krigen kommer til døren.
