|
300.
Mar 28, 2007 16:54:49 GMT -5
Post by Fleet Admiral Hektor Protektor on Mar 28, 2007 16:54:49 GMT -5
Jeg har i grunn ganske blanda følelser etter denne filmen. Den var jo hinsides PEN å se på, og veldig PEN å lytte til.
Men det er et eller annet som plager meg. Midt oppe i all den ubeskrivelig vakre fremstilte slaktingen, men fargede kameralinser og Lynn Varleys fantastiske bakgrunnsmalerier og slow-motion slakt av diverse mennesker er de liksom noe som ikke stemmer helt. Noe som føles litt uforløst. Og så slår det meg at filmen jo faktisk er laget som en to timer lang actionfilm. Men prøver likevel å være en tegneserie. Og det funker liksom ikke helt.
Som når Leonidas møter Xerxes for første gang. I tegneserien funker denne scenen fordi premisset er at Xerxes er Leonidas overmann, fysisk og taktisk. I filmen, derimot, ser vi hvordan en tre meter høy homsenigger masserer skuldrene til en stand-up-komiker. "LAME" er et temmelig dekkende ord.
Eller Immortalene. Pene props, og det funker bra for estetikken at spydene deres er bytta ut med linka sverd. Men at det er titusenvis av dem på rekke som står kalr til å etterfylle mot spartanerne? Tøv. At de er ORCS under maskene sine? Helt fullstendig dust. Den digre uruk-hai'en i bånd som gir Leonidas den obligatoriske, Hollywoodske one-on-one-duellen? Igjen, "LAME". Nesten like "LAME" som det hinsides idiotiske neshornet. Jeg mener, hva i faen? En ting er at en film som dette er dekket med klisjeer allerede ved tordenstormen som åpner ballet, men enkelte ting er bare å tråkke milevis over streken.
Jeg var i forkant av filmen bekymret for alle scenene hjemme i Sparta, fordi jeg hadde fått inntrykk av at de stort sett var en greie med Leonidas og kona og stor dyp kjærlighet og bla, bla. Kort sagt levd det en viss Arwen-frykt i meg. Gledelig nok ble jeg bønnhørt, og denne frykten forble uforløst. Derimot oppstod det en langt verre situasjon hjemme i Sparta, og det var tilstedeværelsen av tidenes mest stereotypiske Hollywood-onding, nemlig skurken Theron. Som hentet ut av en Elmore Leonard-basert Chili Palmer-film, her har vi faktisk tidenes (ja, tidenens!) minst innsiktsfulle film-lobbyist, forkledd som lakengother, væpnet kun med ståpikk og troen på at persisk gull oppbevares best i egen ytterlomme. Svak i resonnement, svak i verbal ferdighet og mindre karismatisk enn en klut - og likevel den mest innflytelsesrike politikeren i Sparta? Jeg tror ikke på det et sekund. En i utgangspunktet interessant storyarc om politisk spille som motstykke til krigen blir komplett ruinert av en serie karakterdrap så alvorlige at høyesterett hadde sett på dem med særs skjerpet blikk. Ordet som best dekker det er "LAME".
Men for all del; til musikkvideo, jeg mener actionfilm, å være, er filmen solid, og langt bedre og mer underholdende enn mye annet av rælet som kommer fra den kanten av verden. Bare synd en europeisk film som El Laberinto del Fauno er så uendelig mye bedre gjennomført, men fortsatt like pen å se på.
|
|
|
300.
Mar 30, 2007 8:29:53 GMT -5
Post by Kzer-Za on Mar 30, 2007 8:29:53 GMT -5
Ok, skal prøve meg på et svar her... Og så slår det meg at filmen jo faktisk er laget som en to timer lang actionfilm. Men prøver likevel å være en tegneserie. Og det funker liksom ikke helt. Både på sett og vis enig og ikke... Filmen er ikke lagt opp helt etter boka, hvilket jo ville blitt en 40 minutters sak hvor folk hadde sittet igjen og følt seg litt ranet over å ha betalt 85 kr for det. Det er lagt til en del, og rekkefølgen er gjort litt om på, for å tilpasse den formatet film. Fremdeles vil man kjenne igjen de fleste scenene fra boka, og "kjenne seg igjen" i settingen generelt noe jeg mener er viktig med denne typen "comics-gone-film". Jeg syntes også å huske mange som klagde fælt på dette under Sin City, fordi den var endret så mye fra bøkene, og ikke fulgte dem godt nok. Vel, nå gjør den det i min mening, så kan vi fremdeles da være ufornøyd når vi har mast etter et prosjekt Frank selv ville være med på? Tror nok at du gikk med for høye forhåpninger desverre, og at det er det som gjør det til "nedtur" for deg. Jeg gikk i forventing av å se masse action og en kul phalanx, og fikk det jeg gikk for. Nuff said... Som når Leonidas møter Xerxes for første gang. I tegneserien funker denne scenen fordi premisset er at Xerxes er Leonidas overmann, fysisk og taktisk. I filmen, derimot, ser vi hvordan en tre meter høy homsenigger masserer skuldrene til en stand-up-komiker. "LAME"; er et temmelig dekkende ord. Er enig i at den scenen var veldig spesiell, og unektelig gjorde seg bedre i tegneserieformat. Det som dog var artig i mine øyne med den var hvordan det de fikk frem dekadensen denne sikkert store krigeren/taktikeren hadde endt opp i etter at imperiet hadde vokst seg så stort at han bare behøvde å møte opp for å knuse fiendene sine. For meg så passer det med å dra paralleller til Slaanesh, hvordan higen etter hele tiden høyere ekstase har fått han til å ende opp i det perverse. Alle piercingene, brunfargen, for ikke å snakke om stemmen... Perfekt for en mann som ser seg selv som gud i mine øyne, for ikke å snakke om alt det rare du får se som han tilbyr en viss kjøttklump fra Sparta. Er jo ikke uten grunn at quotes som "...A very human chill starts to crawl up the spine of the man who fancies himself a god" osv. er med. Han skal være småloco og stormannsgal i min mening, og det var han jo... Om de kunne tonet ned litt på ting er en annen ting, men hele "massere skuldrene" sekvensen viser jo også et viktig punkt ovenfor Xerxes og kinogåerne sånn jeg ser det. Han er ikke redd den "3 meter høye bronsjebrune homseniggeren" til tross for alle hans slaver, makt og rikdom... Eller Immortalene. Pene props, og det funker bra for estetikken at spydene deres er bytta ut med linka sverd. Men at det er titusenvis av dem på rekke som står kalr til å etterfylle mot spartanerne? Tøv. At de er ORCS under maskene sine? Helt fullstendig dust. Den digre uruk-hai'en i bånd som gir Leonidas den obligatoriske, Hollywoodske one-on-one-duellen? Igjen, "LAME"; Nesten like "LAME"; som det hinsides idiotiske neshornet. Jeg mener, hva i faen? En ting er at en film som dette er dekket med klisjeer allerede ved tordenstormen som åpner ballet, men enkelte ting er bare å tråkke milevis over streken. Immortalene var en spesiell ting jeg gledet meg til. Jeg er enig i at de dog blei tatt litt langt... De kunne begrenset antallet til 1000 eller noe kanskje uten at jeg veit hvor mange de var på filmen. Den viser jo dog at spartanere dør når de møter dem, så de er jo ikke "like inkompetente" som resten av hæren til Xerxes, noe jeg mener er viktig. Det at de var orkiske under maskene er jeg enig i var et litt unødvendig forsøk på mystikk. I så fall kunne de gjort en til det, og en annen som mista maska var normalt asiatisk eller noe sånn at man ikke trodde at urukene var på fremmarsj igjen. De burde vist at det var mange individer som var kalt sammen fra hele Xerxes' rike for å bli immortals. Mange forskjellige, kalt sammen fordi de var best i kamp, ikke fordi de var datidas "grisetyrkere"! Nesehornet hadde jeg ikke noe problem med egentlig, iom at det bare var en fancy variant av noe vi har i dag. One-on-one duellen var litt cheezy. At de skal ha et monster med er i og for seg greit nok for min del, men han kunne vært en 2,5m asiat og ikke en grågusten klump. Han kunne også ha dengt litt rundt seg og tatt med noen spartanere til, samt blitt litt skadet av andre under duellen. Spartanerne skulle være beste soldater. Tror ikke at de ville stått pal og sett på når kjempen har fått Leonidas i bakken og skal til å halshogge O'store leder. Et spyd i flanken eller to, som han brekker og dreper eieren til hadde vært på sin plass... De stod jo sammen mot elefantene som var større enn dem, hvorfor aleine nå når de møter noe større (dog ikke fullt så stort)? Jeg var i forkant av filmen bekymret for alle scenene hjemme i Sparta, fordi jeg hadde fått inntrykk av at de stort sett var en greie med Leonidas og kona og stor dyp kjærlighet og bla, bla. Kort sagt levd det en viss Arwen-frykt i meg. Gledelig nok ble jeg bønnhørt, og denne frykten forble uforløst. Derimot oppstod det en langt verre situasjon hjemme i Sparta, og det var tilstedeværelsen av tidenes mest stereotypiske Hollywood-onding, nemlig skurken Theron. Som hentet ut av en Elmore Leonard-basert Chili Palmer-film, her har vi faktisk tidenes (ja, tidenens!) minst innsiktsfulle film-lobbyist, forkledd som lakengother, væpnet kun med ståpikk og troen på at persisk gull oppbevares best i egen ytterlomme. Svak i resonnement, svak i verbal ferdighet og mindre karismatisk enn en klut - og likevel den mest innflytelsesrike politikeren i Sparta? Jeg tror ikke på det et sekund. En i utgangspunktet interessant storyarc om politisk spille som motstykke til krigen blir komplett ruinert av en serie karakterdrap så alvorlige at høyesterett hadde sett på dem med særs skjerpet blikk. Ordet som best dekker det er "LAME";. He he he... Enig i at dette var en av filmens svake sider, og man kan si hva man vil om characteren og alt det der, men mitt største problem var at at jeg fant han ikke troverdig til å være en liten Grima denne "lakengotheren". I tillegg så bar det preg av at det var noe de hadde slengt inn i filmen, og ikke var godt nok gjennomtenkt. Fant det ikke helt sannsynlig at denne krigerske dronning-dama bare adlyder blindt når han sier "bend ova'" Litt mer stolthet og "jeg skal da faenmeg kunne snakke rådet til fornuft selv om du sitter der du din vesle ølpikk" eller noe i alle fall FØR hu blir bergtatt. LITT mer overtalelse hadde vært på sin plass!! Men for all del; til musikkvideo, jeg mener actionfilm, å være, er filmen solid, og langt bedre og mer underholdende enn mye annet av rælet som kommer fra den kanten av verden. Bare synd en europeisk film som El Laberinto del Fauno er så uendelig mye bedre gjennomført, men fortsatt like pen å se på. Aner ikke hva den europeiske er her, så skal ikke si noe om det, men du har sikkert et poeng... Eldar
|
|
|
300.
Apr 2, 2007 17:40:40 GMT -5
Post by Fleet Admiral Hektor Protektor on Apr 2, 2007 17:40:40 GMT -5
Godt svart. Jeg vil kommentere noen av dine utsagn; Både på sett og vis enig og ikke... Filmen er ikke lagt opp helt etter boka, hvilket jo ville blitt en 40 minutters sak hvor folk hadde sittet igjen og følt seg litt ranet over å ha betalt 85 kr for det. Det er lagt til en del, og rekkefølgen er gjort litt om på, for å tilpasse den formatet film. Fremdeles vil man kjenne igjen de fleste scenene fra boka, og "kjenne seg igjen" i settingen generelt noe jeg mener er viktig med denne typen "comics-gone-film". JEg tror vi snakker forbi hverandre litt; det jeg prøver å si er ikke at den prøver å være SELVE tegneserien selv om den er en actionfilm. Det jeg mener er snarere at filmen har en liten identitetskrise. Det ER en film, men den VIL VÆRE en tegneserie. Det er helt tydelig at Zack Snyder ikke var fornøyd med "bare" å lage en bunnsolid actionfil, og prøvde å gå for en del tekniske og kreative grep som kanskje er mer "i ånd" med en tegneseries visuelle utrykk enn enn films, og det mener jeg filmen lider under. Den klarer ikke å bestemme seg for hvilket medium den ønsker å presentere de digre, følelsesladde øyeblikkene med, og av den grunn ender de opp som litt platte og ufullstendige. Jeg syntes også å huske mange som klagde fælt på dette under Sin City, fordi den var endret så mye fra bøkene, og ikke fulgte dem godt nok. Vel, nå gjør den det i min mening, så kan vi fremdeles da være ufornøyd når vi har mast etter et prosjekt Frank selv ville være med på? Her vil jeg for min egen del poengtere at jeg mer eller mindre elsket og elsker filmatiseringen av Sin City. Foruten den gigantblemmen det var å bruke Bruce Willis som Hartigan, var det en fantastisk god filmatisering, som ikke var mange klippene fra en direkte avskrift av bøkene. 300, på sin side, viker veldig fra boken, tidvis ekstremt. Den har beholdt hovedlinjen gjennom filmen og de viktigste og mest episke scenene, det skal den ha. Problemet mitt er gjennomføringen av alt det tillagte materialet. Du poengterer selv at de politiske hendelsene hjemme i Sparta virker dårlig gjennomført og veldig i utakt med resten av historien. Slaget med Immortalene ble blåst opp til enda en slow motion "Spartan is 1337" slakt-scene, snarere enn en skikkelig brutal og hard kamp mellom verdige krigere og likemenn. Du sier at vi har mast etter dette prosjektet, og Frank selv ville være med på det. Til det har jeg bare en kommentar; Robocop 3 Selv må jeg innrømme at første gang jeg ble kjent med at det var en filmatisering på gang i fjor høst, var det først og fremst traileren med "Just Like You Imagined" som fenget meg. Og det er nesten skuffende å si at så fort den ble byttet ut med halvslapp heavy metal og langdryge kampscener, mistet filmen mye. Den BURDE være en halvtime kortere når det kommer en director's cut. Tror nok at du gikk med for høye forhåpninger desverre, og at det er det som gjør det til "nedtur" for deg. Jeg gikk i forventing av å se masse action og en kul phalanx, og fikk det jeg gikk for. Nuff said... Jeg forventet en god film, og fikk en litt for lang, litt for kjedelig og litt for ensformig to timer lang musikkvideo. Jeg forventet mye av 300, ikke bare på grunn av boken, men også fordi jeg elsker historien om slaget ved Termopylene fra langt tilbake. Men på tross av Millers bok og historiens sus; dette var en film som scoret rundt middels. Den var pen, litt kul, passe underholdende, relativt frustrerende og jenvt over litt under middels BRA. Men for all del; til musikkvideo, jeg mener actionfilm, å være, er filmen solid, og langt bedre og mer underholdende enn mye annet av rælet som kommer fra den kanten av verden. Bare synd en europeisk film som El Laberinto del Fauno er så uendelig mye bedre gjennomført, men fortsatt like pen å se på. Aner ikke hva den europeiske er her, så skal ikke si noe om det, men du har sikkert et poeng... Pans Labyrint på norsk.
|
|
|
300.
Apr 3, 2007 4:34:36 GMT -5
Post by FlightOfGreen on Apr 3, 2007 4:34:36 GMT -5
Jeg har ikke sett 300, og jeg kommer neppe til å se den, men jeg tenkte at jeg skulle si mitt fra nåværende ståsted. Derfor vil jeg komme med noen generelle poeng i stedet for å direkte kommentere en film jeg tross alt ikke har sett. Jeg har dog snakket med Christopher om filmen, samt min bror og fatter’n. Det er for øvrig mulig dette burde vært i en egen tråd, men siden vi har et ganske avslappet forhold til dette med threadjacking, tenkte jeg å snike inn noen ord.
Jeg kan ikke huske hva jeg følte når det ble annonsert en Sin City-film. Det begynner å bli en stund siden, men jeg mistenker at jeg var mitt sedvanlige skeptiske meg. Jeg så filmen på kino og det var en god opplevelse. Jeg så den i lag med min bror, og vi satt i storsalen Tromsø kino. 400-ett-eller-annet seter, og kanskje 30 var fylt. Kanskje. Jeg minnes at jeg syntes at det var den beste filmatiseringen av en tegneserie jeg noensinne har sett. Det står jeg ved den dag i dag.
Men etter hvert som jeg fikk Sin City på avstand og leste gjennom bøkene igjen ble skuffelsen over filmen bare større og større. Jeg likte ikke castingen, stemmene, kameraføring, valg av musikk. Helheten ble svekket av bøkene. Bruce Willis er en ting, men Clive Owen som Dwight? Clive Owen var fantastisk – fantastisk – i Closer (takk for lånet, Eldar!) og Inside Man. I Sin City; not so much with the fantastisk. Jeg skal ikke avspore for mye, men poenget er uansett at filmen bleknet virkelig når sammenlignet med bøkene.
Det er en grunn til at Frank Miller sluttet å jobbe med Hollywood en lengre periode. Flere av hans skriverier er filmatisert, og fullstendig sløyet gang på gang. RoboCop 2 og 3-scriptene var begge skrevet av Miller og ble grundig redigert av filmstudioene. Denne gangen er det dog litt annerledes. Han er direkte involvert i prosjektene for å hindre at ovennevnte sløying skal forekomme. Dette er spesielt fremtredende i Sin City hvor Rodriguez kjørte bortimot alt gjennom Miller for godkjenning.
I forhold til 300 vet jeg ikke hvordan dette er. Men hvem som helst kan bli blendet noe av de svimlende høye pengesummene det er snakk om å få lagt i sin hule hånd. Kanskje noe arrogant og kjettersk ved det siste utsagnet, men jeg kaster det bare ut som en teori. Det at Miller er med på prosjektet betyr ikke at det blir en god film. Han skrev tross alt The Dark Knight Strikes Again, men det er en annen rant. Det at Miller deltar aktivt i prosessen betyr ikke nødvendigvis at han har den kontrollen han burde ha. Ikke minst er det lenge siden RoboCop-dagene, og Miller kan ha endret sitt syn på hvordan filmene burde være. Eller kanskje han har glemt prinsippene han ga uttrykk for når han kuttet all kontakt med Hollywood den gangen? Hvem vet? Bare Miller selv.
Samtidig må det innrømmes at 300 nærmest er laget for å filmatiseres. Formatet på boken tilsier det. Det er en veldig visuell bok, og det i langt større grad enn for eksempel V for Vendetta som også er filmatisert. Det er riktignok ikke en Miller-bok, men en tegneserie uansett. 300 passer filmformatet godt. Det er bare synd at jeg hører at de bommet på mål.
Det at de har gjort Immortals om til noe annet enn mennesker er litt trist, synes jeg. Hvis de i tillegg har grepet etter andre Hollywood-stereotyper som bad-guy’en dere beskriver, samt denne fadesen med en stor Immortal som i ekte trolsk stil krasjer inn i spartanernes stridslinje, da har jeg forlatt kinosalen for lengst.
Den skulle nok heller ikke vært 1t57m. Her lukter slow motion-scener med catchy pop-metal i lange baner. Den skulle vært maksimum én time. Hvorvidt publikum da sitter igjen og føler seg ”ranet over å ha betalt 85 kr for det” er irrelevant. Historien er det den er. Hverken mer eller mindre. Det er en kort historie, og skulle ikke vært en helaftens spillefilm. Det er jo noe publikum må finne seg i. Hvis de føler seg ”ranet”, da er det åpenbart ikke deres type film. Det er så altfor gjennomsiktig at dette er en investering. Ikke minst har jeg full forståelse for det. Hadde jeg styrt et studio som la så mye penger i et prosjekt, så ville jeg også ha så mye penger som mulig igjen for det. Men som vanlig går det utover kunsten… uten å høres så altfor pretensiøs ut.
Boken er så mye mer enn masse action og en kul phalanx, som du sier, Kzer-Za. Heldigvis hører jeg fra min far at bokens største poeng ikke har gått tapt gjennom filmatiseringen. Det handler fremdeles om å kjempe for det man tror på, og kjempe uansett. Man skal ikke la andre fortelle deg hva du skal synes, tenke, gjøre og hvordan du skal leve. Gjennomføringen var noe klumsete og boken gjorde det bedre, men poenget var der, var hans ord.
Jeg skal ikke rante så mye mer.
Mitt personlige standpunkt angående dette med filmatisering av enkelte bøker er at filmene stjeler bøkenes ”thunder”. Og bøkene er ofte bedre. For min egen del er jeg tilfreds med opplevelsen ved å lese bøkene. Min egen fantasi er i sving, og ingen forteller meg hvordan Marv høres ut.
It’s the Internet, baby. Everyone’s opinion is equally worthless.
|
|
|
300.
Apr 5, 2007 1:07:15 GMT -5
Post by Aymee on Apr 5, 2007 1:07:15 GMT -5
Tja, jeg elska 300. Men det kan kanskje kjapt forklares med å ta en titt på www.youtube.com/watch?v=pi2t58CRmbU(seriøst da, det er en film - hvor mye forventer dere egentlig av en filmatisering? De brukte ikke Keanu Reeves, så jeg er fornøyd.) (ugh. mentale bilder av keanu reeves som Leonidas nå. Rense hjernen med såpe nå.)
|
|
|
300.
May 22, 2007 9:58:53 GMT -5
Post by Kzer-Za on May 22, 2007 9:58:53 GMT -5
Comment @ Chris: Har sett Pan's nå, og må nesten si meg enig i at den er en bedre film på mange måter. Er alikevel ikke noen tvil for min del om hva jeg hadde satt i spilleren til litt popcorn og heftig drikke om jeg så etter å bli "underholdt" en kveld det var dårlig med tidsfyll på boksen ellers. Pan's var faktisk nesten så bra at jeg vurderte å starte med en rein treekin woodelf hær til WHFB... Nesten...
|
|
|
300.
Feb 11, 2008 4:20:37 GMT -5
Post by Svarte Hanske on Feb 11, 2008 4:20:37 GMT -5
No har eg sett 300. Twice.
Vel, den er artig. Det eg reagerte på var at en av hovedrollene fra The Wire spilte politiker og han gjorde omtrent det samme i filmen som han gjør i The Wire; Går bak ryggen på sjefene sine og puler det han kan. Oh well. Den delen av filmen tok ikkje så mye plass, så det er tilgitt.
Var en del merkelige hendelser som ikkje henger på greip, og de fleste er nevnt allerede. Men han som ble halshugd av en persisk rytter, som kom ut av intet som en annen torpedo og plutselig var alle de barske spartanerne helt hjelpesløse til å verge han. Og plutselig dukket det opp mobs som kapteinen kunne anfalle med blodlyst i blikk og sinn.
Orkene kunne forblitt i Mordor. Det var utrolig tåpelig.
|
|
|
300.
Feb 11, 2008 6:15:11 GMT -5
Post by Kentaur on Feb 11, 2008 6:15:11 GMT -5
Jeg er helt enig i at det er en del logiske brister i filmen, men for min del ligger ikke skylden hos filmskaperne, men hos Dilios, den spartanske soldaten som gjenforteller historien. Jeg tror ikke på at De Udødelige var orker; de var persiske elitesoldater som faktisk klarte å drepe spartanere og blir derfor beskrevet som "overmenneskelige". Huletroll-ekvivalenten var en anatomisk normal asiat som, enten ved flaks eller ferdigheter, nesten klarte å kjøre sverdet sitt gjennom Leonidas, men Dilios syns det er mye mer spennende med en lengre en-mot-en-kamp med et monster. Astinos ble drept av en rytter under kampens hete, og alle de andre perserne er "usynlige" fordi de var fortellingsmessige uviktige der og da. Og så videre.
Jeg tolker altså det vi får se som en illustrasjon av Dilios' fortelling og ikke av det som "egentlig" skjedde i filmen, så de logiske bristene gjør meg ikke så mye.
|
|
|
300.
Feb 11, 2008 13:43:20 GMT -5
Post by Svarte Hanske on Feb 11, 2008 13:43:20 GMT -5
Det var en ganske bra tolkning, Kentaur Spørsmålet er snarere om skaperne av filmen delte den samme kreative tolkningen, men det passer likevel godt sammen med kilde-kritikk av muntlige overleveringer (at fortelleren gjerne overdriver og bruker "eventyr-sjanger" for å frembringe overmenneskelige trekk hos sin herre og mester; M.a.o. bullshit med snev av sannhet).
|
|
|
300.
Feb 13, 2008 5:34:21 GMT -5
Post by Kzer-Za on Feb 13, 2008 5:34:21 GMT -5
Var en del merkelige hendelser som ikkje henger på greip, og de fleste er nevnt allerede. Men han som ble halshugd av en persisk rytter, som kom ut av intet som en annen torpedo og plutselig var alle de barske spartanerne helt hjelpesløse til å verge han. Og plutselig dukket det opp mobs som kapteinen kunne anfalle med blodlyst i blikk og sinn. For det første så forsvarer jeg IKKE denne scenen for jeg syntes den var utrolig tåpelig... Kun etterfulgt av når kapteinen sier etterpå at "My only regret was that I didn't tell him that I loved him the most!" Det passer jo VEEEELDIG bra inn i et krigersamfunn som lever og ånder for å dø i strid Når det er på det rene vil jeg si at jeg tror at litt av meninga med den var å peke på at spartanerne kun er sterke i flokk (aleine... OG med ryggen til i dette tilfellet, og det er rart du ikke hører en tungt lastet krigshest i full fart, men det er nå så...) så kan de overvinnes. Phalanxen er deres styrke, og selv når Astinos og Stumblios slåss out of rank tidligere så gjør de det rygg mot rygg... Jeg liker å tro at det var tanken bak det i alle fall, men vi kan vel ikke legge skjul på at det var en utrolig svett måte å gjøre det på... Kzer-"Biggus Peccus"-Za PS. jeg liker din tolkning av det Kentaur... Gjør det hele LITT mindre hårete
|
|