|
Post by IdarTh on Feb 22, 2006 19:20:09 GMT -5
Evt. Fy faen! Gåsehud!! goes to the movies
Anbefal TV-serier, filmer, lignende, eller del opplevelser i den sammenheng med forumet.
Meg først, med kortversjon siste paragraf for de som ikke er i humør for historier:
I kveld følte jeg av en eller annen grunn for å se en film i stedet for å ta over galaksen mens noe spillgreier drev og lasta ned. I utgangspunktet falt valget på The Constant Gardener, men så kom jeg over en annen film. Det var en jeg hadde lasta ned for en god stund siden. Den gang skippa jeg gjennom de første fem minuttene uten at filmen grep meg noe særlig. Imidlertid hadde jeg bestemt meg for at selv om jeg ikke skulle se den ville jeg ikke innrømme nederlag ved å slette den, og den forble på harddisken.
En langsom thriller om den farmasøytiske industriens udåder var dog ikke helt det jeg ønsket å se i kveld, så jeg stakk på imdb og søkte på Chungking Express. Selv om den tematisk sett ikke var helt det jeg så etter var det noe som virket kjent med den; det virket som om det var en film jeg hadde sett før, for mange, mange år siden.
Etter fem minutter var jeg fullstendig huket, og forsto ikke helt hva som hadde kommet over meg for lenge siden, men var og nokså overbevist om at dette ikke var filmen fra lenge siden. Tittelen var en annen, og hele førstedelen kunne jeg ikke huske i det hele tatt. Mot slutten var det likevel ting jeg mente å huske, men det jeg mente å ha lest om andredelen av filmen var, bortsett fra en sang, helt forskjellig.
I det øyeblikket Tony Leung møter Faye Wong for første gang mens California Dreaming overdøver dem slår det meg at jeg har tatt feil, dette er filmen jeg så for lenge siden.
For lenge siden betyr her noe sånt som 97-98, da jeg fremdeles gikk på videregående og bodde hjemme. Den gangen var jeg sterkt i mot filmer som hadde annet enn vold i en eller annen form som hovedtema; eneste grunnen til at jeg så Chungking Express (eller "Hong Kong Stories", som jeg tror NRK2 kalte den; dette var forøvrig tiden da NRK2 virkelig la sin sjel i å vise kvalitetsfilmer) var at den ble presentert som en inspirasjonskilde for selveste Quentin Tarantino. Da det viste seg at likheten med Pulp Fiction var fortellingens struktur og ikke blodsutgytelsen ble jeg først veldig skuffet, men jeg ble så grepet av den at jeg ble sittende å se den ferdig. Det var med andre ord min første seriøse film; den gjorde et sterkt inntykk på meg, og var den første filmen som virkelig åpnet øynene mine for at film kunne være bedre uten gladvold enn med. Jeg har tenkt på den senere, men aldri sett etter den, og ikke visst hvilken film den var før nå.
Men for dere andre: Selv om du ikke har ungdomsminner om den er Chungking Express en svært god film, og den anbefales for alle som kan tenke seg å se postmoderne asiatisk film anno 1994. Den er faktisk så god at jeg hverken kan eller vil gå inn på hva det er som gjør den bra, noe som er den ultimate hedersbevisning fra mitt hold. Jeg skal la det gå en stund før jeg kommer med en endelig uttalelse, men ja, den er faktisk så god at jeg tror jeg kan si at jeg endelig har en favorittfilm.
|
|
|
Post by Zarn on Mar 1, 2006 10:28:03 GMT -5
Me, I can do science me. Ja, jeg ser en del Brainiac. Og i tillegg så ser jeg dårlige og bra filmer om hverandre. Akkurat nå gleder jeg meg til å se Night Watch (Nzorgorfoi Dozorborgoryl, eller hva faen den heter på russisk).
Ellers har jeg sett Fearless Fighters (1975), som var crap, The Last Dragon (1985), som var crappy men bra, og Submerged (2005), som sugde vilt. Steven Seagal er ikke det han en gang var.
Og touchyfeely filmer som Chungking Express unngår jeg for alt i verden. Folk som liker den typen filmer, kan gjerne også prøve 2046 (evt. Lost Memories eller hva faen den heter). I know I won't, men sånn er det.
|
|
|
Post by IdarTh on Mar 2, 2006 11:02:25 GMT -5
Og touchyfeely filmer som Chungking Express unngår jeg for alt i verden. Folk som liker den typen filmer, kan gjerne også prøve 2046 (evt. Lost Memories eller hva faen den heter). I know I won't, men sånn er det. Jeg vet ikke om jeg ville karakterisere den som nøyaktig touchyfeely, men jeg ser hvor du vil. 2046 er forøvrig på lista mi, siden den er av samme regissør. Serier, ja; stort sett går det i House, Veronica Mars og Battlestar Galactica. Før eller senere skal jeg se gjennom de fire siste episodene av Lost jeg har liggende. Jeg liker ikke å laste ned ting jeg som regel bare ser på Discovery kl.2300 når jeg har absolutt ingenting annet å gjøre (selv om hverken Mythbusters eller Brainiac er ille), så jeg lar det bli med det. Night Watch er, uh, russisk.
|
|
|
Post by Turtlemonster on Mar 2, 2006 15:25:54 GMT -5
ho-humm... jeg får vel nesten lage en liten liste over seriene jeg ser for tida, som er bra/relativt interresante for folk her/jeg gleder meg over å se på harddisken min...
Først; Sci-Fi: Battlestar Galactica - finflotte spacebaserte dramaactionen med lange storyarcs (flere sesonger lange) Stargate SG-1 - litt lettere actionbasert underholdning enn bsg, hver episode kan egentlig sees som en egen story, selv om det er sekvenser med lengre arcs. Stargate Atlantis - litt mer underdog-"oh noes we are under attack"-variant av sg1... Hyperdrive - Britisk komiserie, av typen "herregud, disse folka er patetiske" Doctor Who - Den nye er driitbra, og selvstendig, men prøver å få med meg hele den gamle også.... The Prisoner - agent-paranoia-serie fra 60-tallet, ser den omigjen og omigjen....
Skrekk; Supernatural - actionbasert serie som handler om to brødre som halfassedly jakter på overnaturlige vesener ("The silver bullet didn't work!" "Try the salt buckshot!") Masters of Horror - virker som om denne serien er primært myntet på "barn"... men en fin generell innføring i okkulte legender og slikt, om du ikke har fått det inn med morsmelken.... Snuff Box - ikke så mye skrekk egentlig som sort humor dratt ut til en ekstrem... britisk...
Action: Prison break - ahhh... fiine serien.. undertrykt action i dramaformat... mcguyver, ta deg et stev! 24 - alle burde jo vite hva dette er.... men sistesesongen nå har faktisk ikke tapt seg, i min bok....
Drama: Life on mars - actiondrama, en politimann blir påkjørt, og havner i koma. han våkner opp i 1973, men det er undertoner som tilsier at han fremdeles er i koma og at det hele bare er en fantasi House - err... slemme doktoren med vanskeligheter... Two pints of lager - britisk blue collar komi-drama....
Komedie: The IT Crowd - Britisk komiserie om supporthelvete... igjen en "å herregud de er jo patetiske"-serie... Everybody Hates Chris - Afroamerikansk komiserie satt til 1982, der vi følger en 12-åring... Comedy Central Presents - Standup for the people! i fine 20-minuttsbolker.... Uendelige mengder med amerikanske komiserier som havner mer under "tom underholdning" kategorien - notable mentions: Rodney, Freddie, The king of Queens, Four Kings, Scrubs...
CSI-spoofs: CSI/NY/Miami - jeg liker de to første best, og den siste minst... det har skjedd noe med scriptwriterne der.... Bones - csi med fokus på beinrester, veldig bra... Numb3rs - csi med matematisk fokus, jeg liker den.... NCIS - ikke så mye en csi-spoof lengre, men om så med navy-fokus (og søte goterjenta) E-Ring - urk... vil jeg egentlig liste denne? csi i pentagon...
Animert: The Simpsons - benchmark for en underholdende animert serie Family Guy - har ikke helt den samme oomphen som simpsons, men relativt underholdende, spoof av simpsons... American Dad - noe mer crazy enn de to forrige, far i huset jobber i cia og er patetisk... spoof av family guy... Drawn Together - Realityspoof med en del morsomme poeng... The Boondocks - Afroamerikansk serie tegnet i animestil, animert variant av stripeserien med samme navn....
Discovery-type serier: Braniac, Mythbusters, Rough Science, Scrapheap Challenge - variations on a theme, science for dummies, "survival in a postapocalyptic world"-skill builders.... The hairy bikers cookbook - Matlagingsprogrammet jeg følger med på for tida.... Bill Oddies How To Watch Wildlife - fine serien som går mer inn på hva du skal se etter når du ser på dyr i naturen... Time Team - Arkeologi i Storbritania...
*host* dette er altså et lite utsnitt av det jeg ser på hver uke.... men det er sikkert en del jeg har glemt å liste opp.... har ikke tatt med alle de gamle seriene jeg ser på/har sett, selv om jeg har listet opp et par.... samt, det er også en del serier som jeg samler på som jeg ikke "ser på for tida" eksempelvis lost... (etter forrige sesong kom jeg frem til at jeg vil ha hele sesongen før jeg ser det, og hoppe av to episoder før slutten, slik at jeg ikke får ultracliffhangeren, bare en liten en)
|
|
|
Post by IdarTh on Mar 8, 2006 6:54:16 GMT -5
House - err... slemme doktoren med vanskeligheter... Dette er faktisk eneste serien jeg følger religiøst for tida. Ja, en jævla dramaserie. Til mitt forsvar skal det sies at hovedrolleinnehaver er Hugh Laurie*. Ellers ser jeg Veronica Mars og Battlestar Galactica. En av dagene skal jeg og se gjennom episodene av Lost jeg har liggende. *Noen vil kanskje kjenne ham som Prinsen av Wales i Blackadder sesong 3 og Løytnant George i sesong 4. Her spiller han altså bitter amerikansk doktor, i fjor ble han endog Emmy-nominert for beste drama-rolle, og vant en Golden Globe for samme. Siden hans tidligere roller stort sett har vært tåpelig brite er det ikke så verst.
|
|
|
Post by Turtlemonster on Mar 8, 2006 21:08:09 GMT -5
Til mitt forsvar skal det sies at hovedrolleinnehaver er Hugh Laurie*. [...] Prinsen av Wales i Blackadder sesong 3 og Løytnant George i sesong 4. når jeg leste dette utsagnet, gikk denne serien opp en stjerne for meg. Jeg syns det var noe kjent ved mannen, men har aldri klart å sette fingeren på det Jeg må også, siden jeg nå faktisk allerede skriver en post, igjen retiterere mine meninger om serien "Snuffbox", altså at det er det mest ekstreme innen underdrevet ekstremsort britisk humor jeg har vært borti, kanskje det eneste, men det har da ikke så mye å si
|
|
|
Post by Insignium on Mar 9, 2006 4:09:44 GMT -5
Er på vei gjennom Red Dwarf sesong 6 nå. Ganske god britisk humor med samme gærning som opprinnelig var host for Scrapheap.
"You're going with one of my ideas? If I get ourselves killed then I'll never hear the end of it!" -Cat
|
|
|
Post by Kohr-Ah on Mar 9, 2006 6:34:24 GMT -5
Er på vei gjennom Red Dwarf sesong 6 nå. Ganske god britisk humor med samme gærning som opprinnelig var host for Scrapheap. Som om det er noen her som ikke elsker den serien, eh? ;-D Back to reality er uansett den beste episoden EVAR!
|
|
|
Post by Insignium on Mar 9, 2006 10:39:27 GMT -5
Som om det er noen her som ikke elsker den serien, eh? ;-D Back to reality er uansett den beste episoden EVAR! Poeng. Mens jeg er i gang med det åpenlyste så skal også Monty Python's Flying Circus også være nevnt som den absolutte klassiker. Klarer ikke å nøye meg med ett sitat så jeg lar heller være.
|
|
|
Post by Turtlemonster on Mar 17, 2006 20:53:29 GMT -5
Jeg må bare bemerke dette programmet.... Se for deg Idol. "Den store jakten er i gang" Dommere er klar, og køene er lange. Hva er det? Wait for it... American Inventor... Og det værste er at det har en litt idol-aktig appell også... alle disse folka som sier "dette her vil rocke verden!!!", mens de snakker om en... si... bærbar urinveske, med tilhørende fullkroppsdekke....selvfølgelig helt sammenleggbar, med praktisk bæreveske.... Alle de sinte folka som avreagerer på kamera, alle de triste folka med knuste håp og drømmer... ah... herlig EDIT: og så får jeg vite at det går en serie på en norsk kanal med det samme temaet....
|
|
|
Post by Kohr-Ah on Apr 6, 2006 11:36:40 GMT -5
Battlestar Galactica. Fine sci-fi serien sin, det. Jeg liker konseptet og så langt har de fått det til å fungere bra. Anbefaler serien for alle som vil se noe etter at dere har sett Firefly et par ganger :-D
|
|
|
Post by FlightOfGreen on Apr 6, 2006 12:15:16 GMT -5
Speaking of which...
Jeg ser Firefly. Og X-Files.
|
|
|
Post by Kohr-Ah on Apr 6, 2006 12:26:11 GMT -5
Battlestar Galactica. Fine sci-fi serien sin, det. Jeg liker konseptet og så langt har de fått det til å fungere bra. Anbefaler serien for alle som vil se noe etter at dere har sett Firefly et par ganger :-D
|
|
|
Post by Fleet Admiral Hektor Protektor on Apr 6, 2006 17:17:16 GMT -5
Det er helt og holdent Nancy sin skyld at jeg nå har begynt å følge med på Seinfeld hver natt på TV3. En serie jeg egentlig ikke liker, men som av en eller annet grunn er blitt morsom.
|
|
|
Post by IdarTh on May 21, 2006 17:39:23 GMT -5
Har sett gjennom Life on Mars som Ole anbefalte; den anbefales herved videre. Dersom noen vil ha en nittitallskomiserie som ikke er Seinfeldt kan jeg anbefale News Radio, som jeg ser når jeg er på besøk hos broren min. Sommeren kommer, og med det tar seriene pause. Battlestar Galactica, House og Veronica Mars har alle hatt sesongavslutninger. Hva skal en så gjøre? Jo, Anime! - Ouran High School Host Club ~ Ja, jeg innrømmer det. Jeg synes den er morsom, og jeg tror at i alle fall noen her ville dypt inne synes det samme dersom de så den. Jeg har ikke sett en serie som tok seg selv mindre alvorlig på lenge.
- Jyu Oh Sei ~ To unge tvillingbrødre blir forlatt på en fengselsplanet (tenk 40Ksk Death World) etter at foreldrene blir drept av regjeringens spesialstyrker. Dersom en kan komme over asskickende 14-årings-syndromet (som ikke blir totalt overdrevent, men likevel) er dette en interessant serie; ville være god RPG-setting.
Men sesongens hittil klare vinner er:
- The Melancholy of Haruhi Suzumiya ~ Ja, det er enda en japansk videregåendeskoleserie med overnaturlige elementer; de er gjerne det. Denne er imidlertid svært velskreven, original, underholdende og har regi, fortellerteknikk og produksjon som ikke står tilbake for noe; det slår det meste på TV, animert eller ikke. Bruken av foreshadowing både frem og bakover i tid er helt fantastisk; definitivt på et nivå for seg selv.
Jeg er ganske så fascinert av hvor god fortellerteknikken og regien til nokså trivielle anime-serier har blitt. De plukker opp arven fra bl.a. Great Teacher Onizuka og fører den videre. Både Ouran og Haruhi Suzumiya har relativt lette, ukompliserte historier, men måten de blir fortalt på gjør at det nesten er verdt å se dem selv om en ikke bryr seg om historien. EDIT: Der Jyu Oh Sei kanskje kan gi inspirasjon til en god RPG-setting, kan jeg lett finne tre i Haruhi Suzumiya. Dessuten, etter å ha sett syv episoder gikk jeg tilbake for å se litt på førsteepisoden, og oppdaget at ting som bare virket merkelige nå plutselig ga mening. Jeg er ikke så sikker på om jeg kan kalle historien ukomplisert lenger
|
|