Post by Insignium on Aug 24, 2009 4:43:36 GMT -5
Etter noen semesters tørke innenfor spillleding så føler jeg at jeg må kjøre noe. Jeg har to kampanjer stort sett ferdig utviklet, men jeg er fortsatt litt i villrede om hvilken jeg skal velge. Derfor presenterer jeg begge og ser hva folk tenker om saken.
------------------------------------------------------------------------------------
1. Mahorele Orocha:
For den virkelig språkformående så, ja, tittelen er Enochiansk. Mye av min inspirasjon til dette Call of Cthulhu baserte scenarioet er John Dee inspirert. Profetier og sannsigelser om voktere, og andre vesener, som er abstrakte sammensveisinger av engler, demoner og elementer, og som stort sett ignorerer menneskenes ubetydelige liv, høres unektelig Lovecraftiansk ut. Noen vil nok påberope blasfemi når jeg kaller dette en Call of Cthulhu kampanje som inneholder lite av Lovecrafts egne kreasjoner. Regelsystemet er det samme (med enkelte tillegg for å øke underholdningsverdien), men den erfarne CoC spiller vil finne at kunnskap fra boka er ubrukelig. Jeg har for øvrig også satset på spiller rekvisita.
Settingen er i Norwich i Storbritannia og året er 1928. Britene er like snobbete som før, lydfilm gjør sitt inntog og de fleste i borgerklassen har råd til bil. For rollepersonene starter historien med funnet av en kryptisk beskjed på en bergvegg... Jeg har med vilje gjort hele kampanjen noe farlig, men like fullt er library use en av de egenskapene som nok kommer til å bli flittig brukt. Hva ville Call of Cthulhu være om det ikke var en kamp om å overleve med så mye av sin åndsfriskhet i behold?
------------------------------------------------------------------------------------
------------------------------------------------------------------------------------
2. Encyklopedistens klagesang:
Mutant: Undergångens arvtagare er et spill jeg tilfeldigvis kom over på TBBH. Kongesystem i all sin enkelhet (IMHO). Settingen er low-tech post-apokalyptisk og vil foregå i Göborg, byen i bystaten med samme navn. Selv om skandinavia har store flekker med grønt så er villmarken langt fra ufarlig. Gislaveden er en vidstrakt skog nær Göborg som få tør å ferdes mer enn noen hundre meter inn i, og nord for byen ligger Uddezonen. Zonene er områder som er 'vansiret' av farntids teknologi, være det seg gjennom radioaktivitet, biologiske grusomheter eller noe helt annet. Uddezonen havner i den siste kategorien og er regnet for å være den mest ekstreme zonen innenfor det post-apokalyptiske Skandinavia.
Spillet er bygget opp rundt fire "klasser", skjønt den betegnelsen er noe misvisende:
1. Ikke-mutert menneske (IMM)
2. Mutert menneske (MM) og mutert dyr (MD)
3. Psi-mutant/mentalt mutert menneske eller dyr (PSI/MMM/MMD)
4. Robot/automat (RBT)
De ikke-muterte menneskene er samfunnseliten, mens mutantene er de harde sliterene som, tross fordommer fra enkelte ikke-muterte, har fått en og annen representant inn i de øvre sjiktene. Psi-mutantene Automatene har muligens lavest rangstilling da de kan sammenlignes med en kasteløs, men skulle man være så heldig å være en robot av underholdningstypen så kan man være vanskelig å skille fra ekte ikke-muterte mennesker. Göborg er dog mulighetenes by. I en kommunistisk-demokratisk ånd (om man kan kalle det for det) så innførte de tre grunnleggende familiene noe som kalles medborgersystemet. Det betyr at all, absolutt alle, som kan vise sin nytte for medsamfunnet kan bli medborgere. Aspirantperioden er veien til det etterlengtede medborgerbeviset, som gir en tillatelse til å bosette seg innenfor byens vollgraver, tillatelse til å eie en forretning og tillatelse til å bære våpen innenfor vollgravene. Å være født i en familie som er medborgere hjelper ikke, ved fyllte 16 år blir man kastet ut og må vise ens verdi for samfunnet før man kan gjeninnta sin plass i medborgerskapet. I et Skandinavia der hvor andre nasjoner stort sett er despotier med fordomsfulle ikke-mutanter i ledelse så er Göborg en ettertraktet plass å bo, især for mutanter. Men aspirantperioden er ofte hard og det hender seg at man må gjøre ekstreme ting for å vise sin nytte ovenfor samfunnet og, enda viktigere, Medborgerkontoret. Rollepersonene kommer til å starte som aspiranter med medborgerskap i kikkerten, men så var det jo spørsmålet om man overlever reisen dit.
Kampanjen her er tatt rett fra boka, men med mine egne modifikasjoner. Eventyrene til Järnringen har fått flere priser i Sverige og det er ikke bare på grunn av nasjonalistisk bias. Her vil det bli alt fra detektivarbeide til åpen strid. Järnringen har gjort et fantastisk arbeide med byen og den virker helt og holdent levende slik som den blir beskrevet.
------------------------------------------------------------------------------------
------------------------------------------------------------------------------------
1. Mahorele Orocha:
For den virkelig språkformående så, ja, tittelen er Enochiansk. Mye av min inspirasjon til dette Call of Cthulhu baserte scenarioet er John Dee inspirert. Profetier og sannsigelser om voktere, og andre vesener, som er abstrakte sammensveisinger av engler, demoner og elementer, og som stort sett ignorerer menneskenes ubetydelige liv, høres unektelig Lovecraftiansk ut. Noen vil nok påberope blasfemi når jeg kaller dette en Call of Cthulhu kampanje som inneholder lite av Lovecrafts egne kreasjoner. Regelsystemet er det samme (med enkelte tillegg for å øke underholdningsverdien), men den erfarne CoC spiller vil finne at kunnskap fra boka er ubrukelig. Jeg har for øvrig også satset på spiller rekvisita.
Settingen er i Norwich i Storbritannia og året er 1928. Britene er like snobbete som før, lydfilm gjør sitt inntog og de fleste i borgerklassen har råd til bil. For rollepersonene starter historien med funnet av en kryptisk beskjed på en bergvegg... Jeg har med vilje gjort hele kampanjen noe farlig, men like fullt er library use en av de egenskapene som nok kommer til å bli flittig brukt. Hva ville Call of Cthulhu være om det ikke var en kamp om å overleve med så mye av sin åndsfriskhet i behold?
------------------------------------------------------------------------------------
------------------------------------------------------------------------------------
2. Encyklopedistens klagesang:
Mutant: Undergångens arvtagare er et spill jeg tilfeldigvis kom over på TBBH. Kongesystem i all sin enkelhet (IMHO). Settingen er low-tech post-apokalyptisk og vil foregå i Göborg, byen i bystaten med samme navn. Selv om skandinavia har store flekker med grønt så er villmarken langt fra ufarlig. Gislaveden er en vidstrakt skog nær Göborg som få tør å ferdes mer enn noen hundre meter inn i, og nord for byen ligger Uddezonen. Zonene er områder som er 'vansiret' av farntids teknologi, være det seg gjennom radioaktivitet, biologiske grusomheter eller noe helt annet. Uddezonen havner i den siste kategorien og er regnet for å være den mest ekstreme zonen innenfor det post-apokalyptiske Skandinavia.
Spillet er bygget opp rundt fire "klasser", skjønt den betegnelsen er noe misvisende:
1. Ikke-mutert menneske (IMM)
2. Mutert menneske (MM) og mutert dyr (MD)
3. Psi-mutant/mentalt mutert menneske eller dyr (PSI/MMM/MMD)
4. Robot/automat (RBT)
De ikke-muterte menneskene er samfunnseliten, mens mutantene er de harde sliterene som, tross fordommer fra enkelte ikke-muterte, har fått en og annen representant inn i de øvre sjiktene. Psi-mutantene Automatene har muligens lavest rangstilling da de kan sammenlignes med en kasteløs, men skulle man være så heldig å være en robot av underholdningstypen så kan man være vanskelig å skille fra ekte ikke-muterte mennesker. Göborg er dog mulighetenes by. I en kommunistisk-demokratisk ånd (om man kan kalle det for det) så innførte de tre grunnleggende familiene noe som kalles medborgersystemet. Det betyr at all, absolutt alle, som kan vise sin nytte for medsamfunnet kan bli medborgere. Aspirantperioden er veien til det etterlengtede medborgerbeviset, som gir en tillatelse til å bosette seg innenfor byens vollgraver, tillatelse til å eie en forretning og tillatelse til å bære våpen innenfor vollgravene. Å være født i en familie som er medborgere hjelper ikke, ved fyllte 16 år blir man kastet ut og må vise ens verdi for samfunnet før man kan gjeninnta sin plass i medborgerskapet. I et Skandinavia der hvor andre nasjoner stort sett er despotier med fordomsfulle ikke-mutanter i ledelse så er Göborg en ettertraktet plass å bo, især for mutanter. Men aspirantperioden er ofte hard og det hender seg at man må gjøre ekstreme ting for å vise sin nytte ovenfor samfunnet og, enda viktigere, Medborgerkontoret. Rollepersonene kommer til å starte som aspiranter med medborgerskap i kikkerten, men så var det jo spørsmålet om man overlever reisen dit.
Kampanjen her er tatt rett fra boka, men med mine egne modifikasjoner. Eventyrene til Järnringen har fått flere priser i Sverige og det er ikke bare på grunn av nasjonalistisk bias. Her vil det bli alt fra detektivarbeide til åpen strid. Järnringen har gjort et fantastisk arbeide med byen og den virker helt og holdent levende slik som den blir beskrevet.
------------------------------------------------------------------------------------