|
Post by Zarn on Jan 25, 2007 14:57:14 GMT -5
... men som ikke egentlig er den sjangeren som du hører på hele tiden. I mitt tilfelle har jeg en sang som faktisk røsker litt i hjerterota hver gang jeg hører den, og det er Highwayman med the Highwaymen, dvs. supergruppa Willie Nelson, Kris Kristofferson, Waylon Jennings og Johnny Cash. Av en eller annen grunn er det en sang som for meg er stort sett perfekt. Sangen, tempoet, og ikke minst teksten. Dette er langt unna "kjerringa stakk av, pickupen er ødelagt og hunden døde"-type country and western. www.youtube.com/watch?v=RlgYxbtJb1YDet er 3 minutter som er vel verdt, hvis "Highwaymen" ikke ringer noen bjeller.
|
|
|
Post by Fleet Admiral Hektor Protektor on Jan 26, 2007 21:32:59 GMT -5
Det er jo et viden kjent faktum at jeg kanskje er overdrevent glad i My Chemical Romance. Og også at ikke så VELDIG mange andre av de faste posterne på forumet her er det. Så i stedet for å prøve å selge dere dette bandet enda en gang, tenkte jeg å dele bort en låt jeg faktisk likte svært godt, selv om den jo etter alle målemerker er ganske så parodisk på vegne av MCR. Mine dmer og herrer; The Black Tirade!
|
|
|
Post by Insignium on Jan 30, 2007 4:32:59 GMT -5
Klaus Nomi er ikke innenfor min vanlige sjangersmak, men han var en fantastisk artist uansett.
Min fasinasjon for ambient og industriell musikk er også begrenset i de fleste tilfeller. Noen prosjekter står ut blandt massene dog. Nesten samtlige har Annti Itna Haapapuro som hjernen bak: Aeoga, Halo Manash og I.Corax. Depther og Arcana har også sin sjarm.
Pop/folk er heller ikke min type musikk, men Loreena McKennitt har mye bra allikevel.
Odz-elektronika har ingen høy standard hos meg. Mye horribelt der, men som et eneste lyspunkt har man Lords Of Acid med den fantastiske sangen Pussy. Og fordi jeg ikke kan stoppe meg og min tørre humor: You should get it too.
Selv om den er noe unik i sin sjanger er det også en koserock ballade som må nevnes. Especially For The Ladies av 100 Thousand Leagues Under My Nutsack.
|
|