Post by Fleet Admiral Hektor Protektor on Dec 25, 2005 16:35:35 GMT -5
Gleden var stor da jeg i går innså at Bleeding Through, dette obskure Californske bandet som legger seg i grenselandet mellom hardcore og death metal, som udnertegnede til stadighet har skrytt opp i og over skyene, slipper ny plate på nyåret. Intet mindre enn den 2. januar skal det være i butikkene. Albumet heter "The Truth" og skal være "the defining sound of next year's most talked about band."
Hmmm.
Så hva gjør man? Jo, men setter selvsagt i gang det store Internettmaskineriet, og noen timer senere har man tak i albumet. Og enda noen timer senere er de første gjennomlyttingene gjort.
Det første som slåt meg er at denne plata trenger tid. BT ser ut til å ha gitt litt slipp på stadionriffene ("Hemlock Society", "Revenge I Seek") og monsterrefrengene ("Rise", "On Wings Of Lead") som tidligere i stor grad har definert sounden deres, og tråkket lenger inn i harcore-røttene. Samtidig har det som har blitt igjen av refrengene tatt en noe ubahagelig retning, som Ole ikke et sekund ville nøle med å skrike "JÆVVLA NUMETTALL!!!" etter (se spesielt "Kill To Believe")
Samtidig har bandet i høyeste grad blitt mørkere enn før. På forrige plate skrek Brendan at han skulle ta livet av eksen - på denne platen formelig kjenner du lukten av blodet hennes fra studiogulvet. Det dystre og makabre er finslepet, med bitterheten vel ivaretatt. Vi blir dog servert en powerballade jeg kommer til å gå SVÆRT mange runder med før jeg kan bli glad i.
Alt i alt - helt OK, nedtur etter superalbumet sist, men jeg har en liten mistanke om at denne platen kommer til å vokse på meg etter hvert som jeg blir venner med sporene.
Eventuelle interesserte kan spørre Lloyd om han kan distribuere den til dem.
Hmmm.
Så hva gjør man? Jo, men setter selvsagt i gang det store Internettmaskineriet, og noen timer senere har man tak i albumet. Og enda noen timer senere er de første gjennomlyttingene gjort.
Det første som slåt meg er at denne plata trenger tid. BT ser ut til å ha gitt litt slipp på stadionriffene ("Hemlock Society", "Revenge I Seek") og monsterrefrengene ("Rise", "On Wings Of Lead") som tidligere i stor grad har definert sounden deres, og tråkket lenger inn i harcore-røttene. Samtidig har det som har blitt igjen av refrengene tatt en noe ubahagelig retning, som Ole ikke et sekund ville nøle med å skrike "JÆVVLA NUMETTALL!!!" etter (se spesielt "Kill To Believe")
Samtidig har bandet i høyeste grad blitt mørkere enn før. På forrige plate skrek Brendan at han skulle ta livet av eksen - på denne platen formelig kjenner du lukten av blodet hennes fra studiogulvet. Det dystre og makabre er finslepet, med bitterheten vel ivaretatt. Vi blir dog servert en powerballade jeg kommer til å gå SVÆRT mange runder med før jeg kan bli glad i.
Alt i alt - helt OK, nedtur etter superalbumet sist, men jeg har en liten mistanke om at denne platen kommer til å vokse på meg etter hvert som jeg blir venner med sporene.
Eventuelle interesserte kan spørre Lloyd om han kan distribuere den til dem.